Lukas 5
1 Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
And it came to pass, that when the multitudes pressed upon him to hear the word of God, he stood by the lake of Genesareth,
2 da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
And saw two ships standing by the lake: but the fishermen were gone out of them, and were washing their nets.
3 Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
And going into one of the ships that was Simon’s, he desired him to draw back a little from the land. And sitting he taught the multitudes out of the ship.
4 Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
Now when he had ceased to speak, he said to Simon: Launch out into the deep, and let down your nets for a draught.
5 Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
And Simon answering said to him: Master, we have labored all the night, and have taken nothing: but at thy word I will let down the net.
6 Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
And when they had done this, they enclosed a very great multitude of fishes, and their net broke.
7 Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
And they beckoned to their partners that were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they were almost sinking.
8 Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
Which when Simon Peter saw, he fell down at Jesus’ knees, saying: Depart from me, for I am a sinful man, O Lord.
9 For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
For he was wholly astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken.
10 likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
And so were also James and John the sons of Zebedee, who were Simon’s partners. And Jesus saith to Simon: Fear not: from henceforth thou shalt catch men.
11 Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
And having brought their ships to land, leaving all things, they followed him.
12 Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
And it came to pass, when he was in a certain city, behold a man full of leprosy, who seeing Jesus, and falling on his face, besought him, saying: Lord, if thou wilt, thou canst make me clean.
13 Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
And stretching forth his hand, he touched him, saying: I will. Be thou cleansed. And immediately the leprosy departed from him.
14 Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
And he charged him that he should tell no man, but, Go, shew thyself to the priest, and offer for thy cleansing according as Moses commanded, for a testimony to them.
15 Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
But the fame of him went abroad the more, and great multitudes came together to hear, and to be healed by him of their infirmities.
16 men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
And he retired into the desert, and prayed.
17 Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
And it came to pass on a certain day, as he sat teaching, that there were also Pharisees and doctors of the law sitting by, that were come out of every town of Galilee, and Judea and Jerusalem: and the power of the Lord was to heal them.
18 se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
And behold, men brought in a bed a man, who had the palsy: and they sought means to bring him in, and to lay him before him.
19 Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
And when they could not find by what way they might bring him in, because of the multitude, they went up upon the roof, and let him down through the tiles with his bed into the midst before Jesus.
20 Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
Whose faith when he saw, he said: Man, thy sins are forgiven thee.
21 Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
And the scribes and Pharisees began to think, saying: Who is this who speaketh blasphemies? Who can forgive sins, but God alone?
22 Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
And when Jesus knew their thoughts, answering, he said to them: What is it you think in your hearts?
23 Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
Which is easier to say, Thy sins are forgiven thee; or to say, Arise and walk?
24 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
But that you may know that the Son of man hath power on earth to forgive sins, (he saith to the sick of the palsy, ) I say to thee, Arise, take up thy bed, and go into thy house.
25 Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
And immediately rising up before them, he took up the bed on which he lay; and he went away to his own house, glorifying God.
26 Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
And all were astonished; and they glorified God. And they were filled with fear, saying: We have seen wonderful things today.
27 Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
And after these things he went forth, and saw a publican named Levi, sitting at the receipt of custom, and he said to him: Follow me.
28 Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
And leaving all things, he rose up and followed him.
29 Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
And Levi made him a great feast in his own house; and there was a great company of publicans, and of others, that were at table with them.
30 Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
But the Pharisees and scribes murmured, saying to his disciples: Why do you eat and drink with publicans and sinners?
31 Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
And Jesus answering, said to them: They that are whole, need not the physician: but they that are sick.
32 jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
I came not to call the just, but sinners to penance.
33 De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
And they said to him: Why do the disciples of John fast often, and make prayers, and the disciples of the Pharisees in like manner; but thine eat and drink?
34 Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
To whom he said: Can you make the children of the bridegroom fast, whilst the bridegroom is with them?
35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
But the days will come, when the bridegroom shall be taken away from them, then shall they fast in those days.
36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
And he spoke also a similitude to them: That no man putteth a piece from a new garment upon an old garment; otherwise he both rendeth the new, and the piece taken from the new agreeth not with the old.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
And no man putteth new wine into old bottle: otherwise the new wine will break the bottles, and it will be spilled, and the bottles will be lost.
38 men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
But new wine must be put into new bottles; and both are preserved.
39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
And no man drinking old, hath presently a mind to new: for he saith, The old is better.
