Lukas 23
1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
Chuin mipi kikhom chengse chun Yeshua chu Rome Gamvaipo, Pilate hengah ahin pui tauve.
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
Amahon apansat nau thu chu aseipan un: “Hiche mipa hin kamiteu apuileng'in, Rome solkal koma kai peh lou ding tin aseiyin chule ama tahjong Messiah, Leng akihisah e,” atiuve.
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
Hijeh chun Pilate in ama chu adongin, “Nangma Juda te Lengpa nahim?” ati. Yeshuan adonbut in, “Kahi chu nasei khai” ati.
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Pilate chu thempu pipui hole mihonpi hengah ahung kiheiyin chule aseitai, “Hiche mipa chunga hin ima adihlou kamupoi!” ati.
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
Chuin amahon asei teitei jengun, “Ahivanga, amahin achena chan'a athuhil a kona boina asem jing jeng ahi–Judea pumpia, Galilee a pat Jerusalem geiya!” atiuve.
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
“Oh, Galilee gammi ham?” tin Pilate in ahin dong'e.
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
Amahon ahi atipeh phat un, Pilate in Herod Antipas koma dingin asol tai, ajeh chu Galilee chu Herod vaipoh nanoi anahi, chule Herod jong chu Jerusalem a aumpet anahi khan ahi.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
Herod in Yeshua mu na dinga phat hoitah amujeh chun akitai lheh jengin ahi, ajeh chu ama chung chang thudol anajah'a chule sot'a pat'a thilkidang abolho anamu nomten ahi.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
Aman Yeshua chu thudoh tamtah adongin, ahivangin Yeshuan adonbut nom poi.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
Hiche lai chun thempu pipui hole hou danthuhil ho chua chun adingun ahehset nathu'u chu asam un ahi.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Chuin Herod le asepaiten Yeshua chu totnopnan aneiyun adaichavai pan tauve. Achainan, amahon leng ponsil asilpeh un Pilate hengah ahinle sol tauve.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
(Herod le Pilate, masanga kimelmah teni chu, hiche ni chun jol le gol ahung hilhon'e). Yeshua Tha Dinga Athu Atan-U
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Chuin Pilate in thempu pipui hole hou lamkai adangho, mipiho jaonan, akoukhom in,
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
chule athulhuh sem aphongdoh in ahi. “Nanghon hiche mipa hi kakoma nahin puiyun, doudal natoh atonge tia ngohna naneiyu ahi. Keiman hiche thudol a hin phatah in nangho mitmun kavelhan chule bolset neilou ahi kamudoh'e.
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
Herod in jong themmona amulou jeh a eiho koma ahinle sol ahi. Thina thei chan gotna peh nading natoh hiche mipan abolpoi.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Hijeh chun keiman gimbolna peing ting, hinlhadoh tange,” ahinti.
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
Ajeh chu kut sunga chu amahon mikhat alhadoh jing-u ahi.
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
Chutah chun mihonpi lah a kon chun awgin sangtah ahung gingin, thakhat tah in ahin sam'un, “Amahi thatdoh'in, chule Barabbas chu neilhadoh peh un!” atiuve.
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
(Barabbas chu agam solkal douna natoh jeh le toltha jeh'a songkul'a kikhum anahi.)
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
Pilate in amaho anelkal'in ahi, ajehchu aman Yeshua alhadoh nom jeh ahi.
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
Ahivangin amahon asam sam jengun, “Thingpel'a khenbeh in! thingpel'a khenbeh in!” atiuve.
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Athumvei channa din aman adongin, “Ipi bol'in em? Ipi them mona aneiyem? Keiman thina chan'a gotna peh nading thu ima kamupoi. Hijeh chun hin vogim ingting hinlhadoh tange,” ati.
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
Ahivangin mihonpi chun awsang jep in aha sapcheh un, Yeshua chu thingpel'a khetbeh ahinadin athum'un, chule a-awgin u chun ajoujotai.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
Hijeh chun Pilate in Yeshua chu angeh dungjuiyun athi dingin atanlhah peh tai.
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
Amahon athum dungjuiyun Barabbas, michohnoh le toltha jeh a songkul'a umpa, alhadoh peh in ahi. Ahin Yeshua vang chu amaho khut'ah anop nop alodiuvin apedoh tai.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
Chutia Yeshua ahinpuidoh uchun, Simon kiti Cyrene gam mi khat thinglhang langa pat'a ahung pettah anahi. Sepai ho chun aman un thingpel chu achungah akoiyun Yeshua nunga chun apohsah tauve.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
Mihonpi tamtah'in anung ahinjuiyun, a-op chum'a kap nupiho jong ahiuve.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
Ahivangin Yeshua amaho langah akiheiyin aseitai, “Jerusalem chanute, keiya dingin kap hih'un, amavang nangho le nachateu dingin kap jouvin.
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
Ijeh inem itile amahon hitia aseina diu nikho hung lhung ding ahi. Cha neilou numeiho, naovop khalou naobu, chule nao noichepsah khalou ho anunnom uve, kiti ding ahi.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
Mihon mol ho jah'a ‘Neilhuh khum'un’ tia athum dingu, lhang jah'a ‘neikhu khum'un’ atidiu ahi.
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
Ajeh chu thingphung ahinlai'a bon hitia hi abol ule, iti da ding ham agot teng,” ati.
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
Adang mini, anilhona miphalou, teni jong chu amatoh tha thading'in ahin puidoh uve.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
Lugu mun atinau mun ahung lhun phat un, amahon thingpel ah thingkil'in akilbeh un ahi. Chuleh miphalou teni jong chu akhetbeh tauve–khat ajet ah chule khat aveiyah.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
Yeshuan aseitai, “Hepa, ngaidam in, ajeh chu ipi abol'u ahepouve,” ati. Chule sepai hon aponsil chu vang asang'un achang ding akivelhauve.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
Mihonpi chun aveuvin chule alamkai hon ajontai'un. “Aman midang ho ahuhhingin” tin amahon aseiyun, “Ama le ama kihuhhing tahta Pathen thaonu, Akilhengdoh pachu ahi mong mong leh,” atiuvin ahi.
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
Sepai hon jong adai chavaiyun, donding juthuh apeuvin ahi.
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
Ama ahin kou uvin, “Nangma Judate lengpa nahileh, kihuhhing in!” atiuve.
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
Achungah chun melchihna khat atah uvin, “Hiche hi Judate lengpa ahi” tin asun uve.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
Miphalou akikhetbeh pi teni khatpa chun ahin jontaiyin, “Nang, Messiah nahi hilou ham?” Nahi vetsahnan nang le nang kihuhhing in lang chule keini jong neihuhdoh lhon tang'em, hitia nathoh gim laihin! ati.
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
Ahivangin miphalou khatpa chun ahin phohsal in, “Pathen nagin lou ham athidinga naum kisan'a?
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
Eini hi athidinga lom ihi ithil bolkhel jeh'a, ahin hiche pa hin imacha bolkhel aneipoi,” ati.
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
Chuin aman aseitai, “Yeshua, neigeldoh in nalenggam'a nahung teng,” ati.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Yeshuan adonbut in, “Tahbeh'a kaseipeh nahi, tunia Paradise a iumkhom ding ahi,” ati.
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Hiche phat hi sunkim dontah ahin, chule nidan thum chan in gamsung pumpi muthim ahung jingin ahi.
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
Nisa a kon vah achemang in, chule kinloitah in houin muntheng'a pondal chu akimlai tah'a akehlhasuh in ahi.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Chutah chun Yeshua ahung peng in, “Pa, nakhut'ah kalhagao kapedoh e” ati. Chule chuche thucheng asei toh kilhon in ahinna alhatai.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Rome sepai jalamkaipa, kithana velhalea pang pan thilsoh umchan chu amun, Pathen chibai aboh in aseitai, “Hiche mipa vang michonpha ahi,” ati.
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
Chuleh mihonpi akikhetbeh ve'a hung sesen jong thilsoh umchan chu amu uvin, amaho lungkham tah in inlam ache tauve.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
Ahivangin Yeshua jol le gol te, Galilee gam'a pat'a hinjui numeiho chengtoh, amaho chu gamla thimtah in adingun ahin galvet uve. Yeshua Long Avui-U
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
Tun Joseph kiti mipha le chondih tah khat aume. Amachu Judate vaipoloi lah a khat ahi.
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
Ahin aman houlamkai dang ho thulhuhna sem le natoh chu ana noppeh lou ahi. Amachu Judea gam'a Arimathea khoa kon ahi, chule Pathen lenggam hung ding chu anga jing ahi.
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
Ama Pilate koma achen Yeshua long chu athum'in ahi.
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
Chuin aman atahsa chu thingpel a pat in alalhan, tupat ponnem ajolsao thimtah khat in atom in, chule song kilai lhanthah khat ah alupsah tai.
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
Hiche chu kigotni nilhangkai don a vaigei thimtah a kibol ahi, ajeh chu Cholngah ni kipan ding kon cha ahitai.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
Atahsa akilah mang phat chun, Galilee a pat'a hung numei ho chun ahin jui yun, atahsa kikoina lhan chu agamu uvin ahi.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Chuin inlam acheuvin chule thil namtui le atahsa a nuding nuthei akisem uvin ahi. Ahin athilsem u ajo phat'un Cholngah ni anakipan tai, hijeh chun dan thun angeh dungjui in akichol tauve.
