Lukas 22
1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
Cholsolou Changlhah Kut, Kalchuh kut tiajong kihe chu ahung naitai.
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
Thempu pipui hole hou danthuhil hon Yeshua chu iti tha ding ham ti agong pan tauvin, ahin mipin ahinlethuh ding akichauvin ahi.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
Chuin Judas Iscariot, seijui somleni holah'a khat, sungah Satan alut tan,
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
chule ama thempu pipui hole houin ngahtup lamkai hotoh Yeshua amaho henga pehdoh nadinga lampi phapen ho kihoulim dingin achetai.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
Amaho akipah un, sum peh dingin akitem tauve.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
Chuti chun amajong anom in chule Yeshua pehdoh na dinga phat kilemchang chu avelhi jingin, mihonpi umlou pet'a amat thei na diuvin avejinge.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
Tun Cholsolou Changlhah Kut chu ahunglhung tai, Kalchuh kut'a kelngoi akitha chun.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
Yeshuan Peter le John asol masan, “Chelhon in lang kalchuh kut anneh nading hin gongtup lhontan, thakhat'a ineh khom thei nadiuvin” ati.
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
Amanin jong ahindong lhon in, “Hoilai mun'ah gongtup lhon leng natim?” atilhon'e.
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
Aman adonbut in, “Jerusalem nalut lut lhon leh mikhat twibel a tui pu khat namu lhon ding ahi.” Amachu juilhon'in. Alutna in a chun,
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
inneipa jah'a seilhon in, houhil'in adonge: jinlhun in, kaseijuite toh kalchuh kut an kaneh nading mun chu hoiba ham? ati tilhon'in.
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
Aman indan chung ka-lentah gotsa um khat'a napuilut lhon ding ahi. Hiche lai mun'a chu nangnin i-anneh diu nagon lhon ding ahi, ati.
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
Amani khopi lam'a chun achelhon in ahileh imajouse Yeshuan asei bang bangin agatoh lhon in chukoma chun kalchuh kut anneh ahinsem lhon tai.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
Phat ahung lhun phat in Yeshua le aseijuite dokhang ah atoukhom tauve.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
Yeshuan aseiye, “Kathoh gim kipat kah a hitobang kalchuh kut ankong nangho toh nehkhom ding hi kana ngalel jing ahi.
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
Ajeh chu tua kaseipeh nahiuve, Pathen lenggam'a aguilhunna aum tokah'a hiche an hi kaneh kit lou ding ahitai,” ati.
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
Chuin khon'a lengpitwi chu alan Pathen thangvah na apen ahi. Chuin aseitai, “Hiche hi kilah unlang nangho kihom un,
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
ajeh chu Pathen lenggam ahung lhun kah'a lengpitwi kadon lou ding ahitai,” ati.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
Aman changlhah themkhat alan Pathen thangvah na apen ahi. Chuin ahehbal bal'in aseijuite apen, “Hiche hi katahsa, nangho dinga kipe chu ahi. Keima geldoh nan bol'un” ati.
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
Jan anneh jouvin, lengpitwi khon dang khat alan hitin aseiye, “Hiche khon hi Pathen le amite kikah a kitepna thah–kinoptona kathisan a kisudet, nangho dinga kilhaina a kisunglha chu ahi,” ati.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
“Ahivangin hiche dokhang a hin, ilah uva jol le gol hina'a tou, mikhat eipedoh ding aume.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
Ajeh chu Mihem Chapa athi ding chu gotsa anahitai. Ahin, itobang lungkham nan anga hitam apedoh a pang pachu,” ati.
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
Seijuite khat le khat akidong to un, alah uva koipen chun chutobang chu abol mong ding ham akitiuve. Let Thudol'a Kinelna
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
Chuin amaho khat le khat alenpen koi ahidiu thu'ah aki nelkal lah lah jeng tauve.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
Yeshuan aseipeh un, “Hiche vannoi leiset a hin lengho le milen milal ten amiho potgih apohsah un ahin ‘mipi ho jol le gol’ tin akiminvo uve.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
Ahin, nangho lah'a vang achomdeu ngai ahi. Nalah uva alenpen chun panmun nem pen alo ngai ahi, chule alamkai chu soh tobang ahi ngai ahi.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
Koi thupijo ham, dokhanga toupa le ajenlea pangpa? Ahinai, dokhanga toupa athupijo nai. Amavang hikom'a chutilou ahi! ajeh chu keima nangho lah a ajenlea kapan ahi.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
Nanghon kathoh genthei na ah nei umpiuve.
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
Chule kapan Lenggam eipeh banga, kenjong tua thaneina kapeh nahiuve,
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Chuche lenggam'a chu ka dokhanga naneh uva chule nadon thei nadiuvin. Chule nangho laltouna a natou diu Israel phungsom le phungni chunga thu natan diu ahi. Yeshuan Peter in Aseilep Ding Asei-Masah
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
Simon, Simon, Satan in nabonchauvin chang kilhah chil banga lhah chil dingin nathum uve.
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
Ahivangin taona ah kathumpeh uve, Simon chule natahsan chu alosap lou ngai ahi. Hijeh a chu nalung naheiya keilam a nahung kile kit teng nasopi ho suthahat in,” ati.
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
Peter in aseiyin, “Pakai, nangma to songkullut dinga kigosa kahi, chule thina hijong leh thingap cha kahi,” ati.
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
Ahivangin Yeshuan adonbut in, “Peter, thilkhat naseipeh inge. Jing jingkah ahchal khon masanga, nangman thumvei neiseilep ding, kahekha poi nati ding ahi,” ati.
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
Chuin Yeshuan amaho chu adongin, “Keiman Kipana Thupha seiphonga kanasol uva, sum polou, sakhao kiken lou, ahiloule kengchot khel kichoilouva naum uva chu ipi ngaichat naneiyuvam?” atileh, amahon adonbut un, “Imacha” atiuve.
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
“Ahinlah tun nasum ule sakhao kipoh tauvin. Chule chemjam naneilou uleh naponsil joh unlang khat kichoh un.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
Ajeh chu phat ahung lhunge kei chungchanga hiche themgao thusei guilhun na dingin: ‘Ama adoudal hotoh akisimtha tai’ tia kisun chu. Henge keima chungchanga kisun themgao thusei jouse guilhung ding ahi,” ati.
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
“Ven Pakai” tin ahin donbut un, “Chemjam ni eiho lah'a aumnai,” atiuvin, hichu aphatai, tin aseiye.
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
Chuin, seijuite toh kivop in, Yeshuan indan chung adalhan chule abolngai ma bangin Olive mol langah achetai.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
Hia chun amaho aseipeh in, “Taovun, lhepna a nalhah lou nadiuvin,” ati.
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
Themkhat, song sephah nathei chan bep ah, ache chon jep'in, chule adilsun ataotai,
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
“Hepa, nalung ahileh, lungsettah in thoh gentheina khon hi keiya konin ladoh in. Ahin, keima lunggot hilouvin, nangma lunggot joh akibol ding kadeiye,” ati.
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
Chuin van'a konin vantil khat ahung kilah in chule atha asuhhat peh in ahi.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
Ama lungluttah in ataoben, chule alhagao thohgim natsat dan chu, a-ul sa chu thisan vat lentah tah bangin alenglhan ahi.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
Achainan adingdoh kit in aseijuite hengah ahung kilen ahileh ana ihmut u ahung mun, lungkham na'a kon joilha gamu ahitai.
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
“Ipi bol'a na-imut u ham?” tin adongin, “Thoudoh unlang taovun, lhepna a nalhah lut louna dingun,” ati.
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
Ahivangin Yeshuan chutia asei jeng vang chun, mihonpin ahin nai pheiyun, Judas, seijui somleni lah'a khat, in ahin lamkai ahi. Judas jong Yeshua kom langah chibai boh a chop ding in achen ahi.
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
Ahin Yeshuan aseiyin, “Judas, nangman Mihem Chapa hi chop'a pehdoh ding nagot ham?” ati.
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
Seijui danghon thilsoh ding chu amuphat un ahung eojah un, “Pakai, ikidel pidiu ham? Chemjam kahin pouve!” ahin tiuve.
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
Chule alah uva khat chun Thempu chungnung sohpa jetlang kol asatlhah peh in ahi.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
Ahin Yeshuan aseiyin, “Kidoupi tahih un,” atin chule mipa kol chu atham in asuhdam peh'e.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
Chuin Yeshuan ama mandinga hungho thempu pipui ho, Houin ngah lamkaiho, chule upa ho komah thu aseiye. Amaho chu adongin, “Keima tijat umtah doudal natong kahim, chemjam toh moltum thoa keima man dinga nahung u?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
Ipi jeh a houin a neimat lou u ham? Keima niseh'a ana kium jinga. Ahivangin tuhi naphat'u ahi, muthim thaneinan vai apoh pet ahi,” ati.
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
Hijeh chun amahon aman'un thempu chungnung pa in'ah apuiphei tauve. Chule Peter chun galkang in ahinjuiye.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
Angah ho chun leitol lailunga chu mei atiuva toubem u ahin, chule Peter jong agajaovin ahi.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
Soh numei chapang khat in mei kitivah na'a kon chun ahin mun ama chu ave vejeng tai. Achainan amanun ahinseiyin, “Hiche mipa hi Yeshua nungjui holah'a khat ahi,” ahin ti.
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
Ahin Peter in aseilep in, “Numei, ama khu koi ahi jong kahet lou ahi,” ati.
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
Chomkhat jouvin koiham khat in ahinven aseitai, “Nang jong amaho lah'a khat nahi tei ding ahi,” ati. Peter in adonbut in, “Ahipoiye, kahipoi,” ati.
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
Nidan khat jou lang hin koiham khat in angoh kit in, “Hiche mipa jong hi amaho lah'a khat hitei tei ding ahi, ajeh chu ama jong Galilee gammi ahi,” ati.
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
Ahivangin Peter in aseiyin, “Ipi nasei ham kahehih beh e,” atitai. Chuin chutia asei lai tah chun ahchal ahung khong tai.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
Hiche pettah chun Pakai chu ahung kiheiyin Peter chu ahin ven ahi. Kinloitah in Peter lung sungah Pakai thusei ho chu ahung kilangin: “Ahkhon masanga, jing jingkah le, nangman neiseilep ding, kahekha poi nati ding ahi” atichu.
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
Chuin Peter chun leitol adalhan, lainatah'in agakap tai.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
Yeshua ngah'a pangho lah'a mopopa chun totnopnan aneiyin chule avopan tai.
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
Amit atompeh un, “Gaovin lang seiyin, koiham nadeng'a chu?” atiuvin ahi.
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
Chule ama suhjum nan bolthei jouse abol'un ahi. Hou Vaipo Ho Ang-Sunga Yeshua
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
Jingkho avah in, upa ho jouse, thempu pipui hole hou danthuhil ho pan nan akikhom un ahi. Yeshua chu akikhom mipi angsungah ahin puiyun,
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
chule amahon adongun, “Neiseipeh un nangma Messiah chu nahim?” atiuve. Ahivangin aman adonbut in, “Naseipeh uleng, neitahsan lou diu ahi.
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
Chule thudoh naneiyu leng neidonbut lou diu ahi.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
Ahin, tua pat'a Mihem Chapa hi thaneitah a Pathen khut jetlam a touding ahi,” ati.
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
Amaho abonchauvin ahung eojah jeng'un, “Ahileh, Pathen Chapa kahie natina ham?” ahintiuve. Chuin aman adonbut in, “Naseiyu chu kahi” ati.
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
Chuin amahon, “Ipi dinga hettohsah dang ingaikhoh uham? Eiho tah in athusei ija tauve,” atiuve.
