Lukas 22
1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
Now the feast of unleavened bread, which is called ‘Passover’, drew near.
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
And the chief priests and the scribes were looking for a way to kill Him, because they feared the people.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
Then Satan entered Judas (the one surnamed Iscariot), who was numbered among the Twelve.
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
So he went off and conferred with the chief priests and officers about how he might betray Him to them.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
They were glad, and agreed to give him silver coins.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
So he promised, and started looking for an opportunity to betray Him to them, without a crowd.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
Then came the day of unleavened bread, in which it was necessary to kill the Passover lamb.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
And He sent Peter and John, saying, “Go and prepare the Passover for us, that we may eat.”
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
So they said to Him, “Where do you want us to prepare?”
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
He said to them: “Note, upon entering the city a man carrying a jar of water will meet you; follow him into the house which he enters.
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
Then you must say to the master of the house, ‘The Teacher says to you: Where is the guest room where I may eat the Passover with my disciples?’
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
He himself will show you a large upper room, all furnished; make preparations there.”
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
So off they went and found things just as He had said to them, and they prepared the Passover.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
When the hour had come, He reclined, and the twelve apostles with Him.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
Then He said to them: “I have fervently desired to eat this Passover with you before I suffer.
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
I tell you further that I will not eat of it again until it is fulfilled in the Kingdom of God.”
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
And taking a cup He gave thanks and said: “Take this and share it among yourselves.
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
I tell you further that I will not drink again of the fruit of the vine until the Kingdom of God comes.”
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
Then, after the meal, He took bread, gave thanks, broke and gave it to them, saying, “This is my body which is given for you; do this in remembrance of me.”
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
He also took the cup, saying: “This cup is the new covenant in my blood, which is shed for you.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
“But alas, the hand of him who betrays me is with me on the table!
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
To be sure, the Son of the Man is going as it has been determined, but woe to that man by whom He is betrayed!”
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
(They began to question among themselves which of them it might be who was about to do this.)
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
Now there had actually been a discussion among them as to which of them seemed to be greater.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
So He said to them: “The kings of the nations lord it over them, and those who exercise authority over them are called ‘benefactors’.
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
But not so with you—rather let the greater among you become as the younger, and he who leads as he who serves.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
Who is greater, the one reclining or the one serving? Is it not the one reclining? Yet I am among you as the one who serves.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
However, you are those who have continued with me in my trials.
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
And I bestow on you a kingdom, just as my Father bestowed one on me,
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
so that you may eat and drink at my table in my Kingdom; also you will sit on thrones judging the twelve tribes of Israel!”
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
Then the Lord said: “Simon, Simon! Indeed Satan has asked for you (pl) so as to sift you like wheat.
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
But I have prayed for you (sg) so that your faith not fail completely; so you, when you have recovered, strengthen your brothers.”
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
But he said to Him, “Lord, I am ready to go with you both to prison and to death!”
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
So He said, “I say to you, Peter, no rooster can crow today before you deny three times that you know me!”
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
Then He said to them, “When I sent you without money bag, knapsack or sandals, did you lack anything?” And they said, “Nothing.”
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
So He said to them: “But now, he who has a money bag should take it, and likewise a knapsack; and he who has no sword must sell his garment and buy one.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
Because I say to you that this which is written must still be fulfilled in me: ‘And he was classed with the lawless’; and because the things concerning me have an end.”
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
So they said, “Look, Lord, here are two swords.” And He said to them, “It is enough.”
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
Then going out He went to the Mount of Olives, as His custom was, and His disciples followed Him.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
When He came to the place, He said to them, “Pray, so as not to enter into temptation.”
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
Then He withdrew from them about a stone's throw, knelt down and prayed,
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
saying, “Father, if you would just remove this cup from me—nevertheless, not my will, but yours, be done!”
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
Then an angel from heaven appeared to Him, strengthening Him.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
And being in anguish He prayed with total concentration; then His sweat became like clots of blood, falling to the ground.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
When He rose up from prayer and came to the disciples, He found them sleeping from sorrow.
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
He said to them: “Why do you sleep? Get up and pray, that you may not enter into temptation!”
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
But while He was still speaking—wow, a crowd; and he who was called Judas, one of the twelve, was leading them! He approached Jesus to kiss Him (he had given them this sign, “Whomever I kiss, it is he”).
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
So Jesus said to him, “Judas, are you betraying the Son of the Man with a kiss?”
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
When those who were around Him saw what was about to happen, they said to Him, “Lord, shall we strike with the sword?”
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
And a certain one of them struck the servant of the high priest, and cut off his right ear!
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
But Jesus reacted by saying, “Allow at least this!” and touching his ear He healed him.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
Then Jesus said to the chief priests, officers of the temple, and elders who had come against Him: “Have you come out with swords and clubs as against a bandit?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
When I was with you daily in the temple, you did not lay a hand on me. But this is your hour; even the authority of the darkness!”
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
Then they seized, took and brought Him to the house of the high priest, with Peter following at a distance.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
Now when they had kindled a fire in the middle of the courtyard and sat down together, Peter sat among them.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
Then a certain servant girl, seeing him sitting by the fire, looked intently at him and said, “This man also was with him.”
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
But he denied Him, saying, “Woman, I do not know him!”
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
After a little while another saw him and said, “You also are one of them.” But Peter said, “Man, I am not!”
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
Then after about an hour had passed, another started insisting, “Surely this fellow also was with him, because he is a Galilean.”
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
But Peter said, “Man, I don't know what you're talking about!” And immediately, while he was still speaking, a rooster crowed.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
And the Lord turned and looked directly at Peter; then Peter remembered the Lord's word, how He had said to him, “Before a rooster crows, you will deny me three times.”
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
And going outside he wept bitterly.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
The men who were guarding Jesus started mocking and beating Him.
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
And having blindfolded Him they would hit His face and ask Him, saying: “Prophesy! Who was it who struck you?”
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
And they kept saying many other insulting things to Him.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
As soon as it was day, the elders of the people, both the chief priests and scribes, came together and brought Him before their council, saying,
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
“If you are the Messiah, tell us.” But He said to them: “If I tell you, you simply will not believe.
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
But if I also question you, you will neither answer nor release me.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
Hereafter the Son of the Man will be seated at the right hand of the power of God.”
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
Then they all said, “Are you then the Son of God?” So He said to them, “You say it because I AM!”
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
Then they said: “What further testimony do we need? We ourselves have heard it from his mouth!”
