Lukas 16
1 Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
Yeshuan hiche thusim hi aseijuite aseipeh e: “Mihaotah khat ana um'in, aman neiching khat ima ma vesuiya anganse aneiye, ahin aneichin na ah akitah poi ti thulamleng ahunge.
2 Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
Hijeh chun apansah pan ama chu akouvin aseitai, ‘Ipi ham nathu kajah hi? Na neichin ho sutup in lang neihin pen ajeh chu nachungthu kisei ding ahitai’” ati.
3 Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
Neichingpa akingaiton, “Tua ipi kabol ding?” tin akihoulim'in, “Kapakai pan la eihaisah ahitan, lei lai dingla katha ahatpon, chule thum ding la hibanga kikiletsah'a,
4 Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
aphai, eihaisah tengleh loi le pai tampi kaneiya amahon a-in'a eilhunsah nadiuvin hitin bol inge” ati.
5 Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
Hijeh chun apansah pa sumba jouse chu ahungkhom uva athu seitoh ahina din akoukhom sohtai. Amasapa jah'a, “Ijat nabat ham?” atileh,
6 Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
mipa chun adonbut in, “Keiman olive thao twipai dim jaget kabai” ati. Chuin neichingpan aseipeh in, “Aman kijihna lekha hi kilah loiyin lang twipai jali jih in” ati.
7 Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
Ahileh nangin ijat nabat em? tin anina pa adonge. Keiman suhlou chang lhuh sangkhat kabai, tin ahin donbut'e. Neiching pan aseiyin, hin, lekha hi kilah in lang lhuh jaget in jih in, ati.
8 Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (aiōn g165)
Mihao pa chun chuche chondih lou neichingpan chingthei tah a abol chu apahcha tan ahi. Adih ahi, hiche vannoi chaten avel uva ho toh kipol ding dan hi khovah chate sangin achingjouve. (aiōn g165)
9 Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! (aiōnios g166)
Kijildoh ding chu hiche ahi: Vannoiya nagouthil ho se hi midang phatchomna le jol le gol kisem nan mangin. Chuteng, nalei gouthil ho jouse abeisoh teng cheho chun tonsot in'a dinga nanalem diu ahi. (aiōnios g166)
10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
Nangho thil neocha chunga nakitah ule, thil lentah ho chunga jong nakitah diu ahi. Amavang thil neocha chunga nakitahlou ule, mopohna lentah ho chunga jong kitahlou ding nahiuve.
11 Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
Chuleh leiset gouthil chunga tahsan naum louleh, kon vangou dihtah chunga natahsan dingu ham?
12 Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
Chuleh midang thil chunga nakitah louleh ipi jeh a nangma thil chunga nakitahsan ding ham?
13 Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
“Koiman pakai ni sohna atongkop theipoi. Ajeh chu nangman khat namuda a khat nangailut tum ding ahi; khat dinga nakiphal theng'a khat nadonda thei ahi. Nanghon Pathen le sum sohna tongkhom thei pouvin nate,” ati.
14 Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
Pharisee ho, sum ngailu dehset hon, ajasoh keiyun ama chu anelpeh un ahi.
15 Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
Chuin aman amaho jah'a aseitai, “Jalah'a miho mitmu'a michonpha nahinom, ahin Pathen in nalungthim ahei.” Hiche vannoi miten ajabol chu Pathen mitmua thet umtah ahi.
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
Twilutsah John phatlai chan'a chu, Mose dan le themgao ho thuhil chu nakai hoi leuva pang anahi. Ahin, tun Pathen Lenggam Kipana thupha chu seiphongin aumtan, chule mijouse lutding athanom in ahi.
17 men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
Ahivangin danthu chu apanna umtalou tina ahipoi. Van le lei amanthah ding hi Pathen danthu neopen khat kilekhup ding sanga gamchenga baijo ahi.
18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
“Vetsahnan, mikhat chun ajinu ada'a midang khat akichenpi le ajong'ah ahi. Chuleh koihileh ajipan ahindasa numei kichenpi jong chu ajong'ah ahi” ati.
19 Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
Yeshuan aseiye, “Mihaotah khat, ponsandup le tupet ponnem kisil'a loupitah'a kivon le niseh a nomsatah'a umkhat anaum in ahi.
20 Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
Akelkot phunga chun Lazarus kiti tiphah natna dimset, mivaicha khat aum jin ahi.
21 og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
Chutia Lazarus jong mihaopa dokhanga an lhajah ho ducha'a aumlaiyin, uicha ho ahung jiuvin atiphah namun ho chu ahung leh jiuve.
22 Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
Achainan, mivaichapa chu athitan chule Vantilte Abraham koma um ding'in apotauve. Mihaopa jong athin avui tauve,
23 Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. (Hadēs g86)
chule alhagao chu mithi ho lah'a achetai. Chua athoh gentheina mun achun, Abraham gamlatah a aum chule Lazarus akoma atou chu amun ahi. (Hadēs g86)
24 Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
Mihaopa chu ahung pengjah'in, ‘Hepa Abraham, themkhat neilungset in! Lazarus hinsol in lang akhutjung twiyah hin delut henlang kalei hung sudap hen. Keima hiche meikong lah a hin kahesoh lheh jeng'e,’” ati.
25 Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
Ahin Abraham'in amapa jah'a aseiyin, chapa, geldoh in, nangman nahinlai sungin nadei jouse naneisoh keiyin chule Lazarus in ima ananeipoi. Hijeh a chu tua hi ama hikom mun'a nomtah'a kiumsah a nangman hesoh nathoh ahitai.
26 Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
Chule chuche tilouvin jong, ikikah uva hin eikhen uvah onghom lentah aume. Koiman hikom mun'a pat'a apal galkai thei lou, chule chua pat'a jong keiho kom lang koiman apal galkal thei lou ahi, ati.
27 Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
Chuin mihaopan asei kit in, Lungset tah in, Hepa Abraham, kapa in beh'a gasol in.
28 - for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
Ajeh chu keiman sopi pasal nga kaneiye, chule amachun hikom thoh gentheina muna ahung lou nadiuva aga gihsal ding kadeiye, ati.
29 Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
“Ahin Abraham'in aseipeh in, ‘Mose le Themgaohon agihsal nauve. Nasopi hon chua ipi asut'u hin kisimdoh nauvinte,’ atipeh e.
30 Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
Mihaopan adonbut kit'in, ‘Ahipoi, Hepa Abraham! Koiham khat athilah'a kona akisol le, achonset nauva kona lungheina aneidiu chule Pathen lam'a kihei diu ahi,’ ati.
31 Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.
Ahivangin Abraham'in aseikit in, ‘Amahon Mose le Themgaoho thu angailou uleh, athilah'a konin khat thoudoh jongleh ngaideh pouvinte,’” ati.
