Lukas 15
1 Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
Kaidong hole adang michonse ho Yeshua thuhil ngai dingin ahung jiuvin ahi.
2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
Hiche hin Pharisee hole hou danthu hil ho aphunchel sah tan, michonse hotoh akipol'in nejong anekhom uve! tin aseitauve.
3 Da talte han denne lignelse til dem:
Hijeh chun Yeshuan hiche thusim hi aseipeh in ahi:
4 Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
“Mikhat in kelngoi jakhat neihen chule alah'a khat chu vahmang taleh, ipi bol tantem? Adang somko le ko ho chu gamthip a adalhah'a chule avahmang pachu amu tokah'a agahol lou ding ham?
5 Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
Chuteng ahinmu tengleh, kipah tah in a'in lam'a din alengkouvah hin kipoh tante.
6 og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
Ahung vailhun tengleh amapan aloi agol chule aheng akom koukhom in tin, ‘Nei kipa khom piuvin ajeh chu keiman ka kelngoi mangna chu kakimutai’ tinte.
7 Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
Chutobang a chu michonse khat in lunghei na aneiya Pathen lama akile kit chun adang somko le ko lunghei ngailou michonpha ho chung sangin van'ah kipana aume. Sum-Pum Kimansah
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
Ahilouleh, tekah nan, numei khat hin sum dangka som aneiyin chule khat amansah tai. Amanun meivah adet'a insung pumpi atheh'a chule chingthei tah'a amu tokah'a ahol lou ding ham?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
Chule amanun hichu amuteng, aloi apai chule aheng akom cheng akoukhom ding, ‘Nei kipapiuvin, ajeh chu kasum mang kakinungmu tai’ atiding ahi.
10 Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
Chutobang chun van'ah Pathen Vantilte pan na'in, michonse khatseh lunghei na chungah kipana aum'e” ati.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner,
Athusei hilchet be theina din hiche thusim hi aseiyin ahi: “Mikhat in chapa ni aneiye.
12 og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
Aneojo pan apa jah'a, ‘Nathi masangin nanei nagou kachan ding ho tun kadei tai’ ati. Hijeh chun apan achateni chu anei agou ho hoppeh dingin anomtai.
13 Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
Niphabep jouvin hiche chapa neojo pa chun anei jouse akisemtup in mun gamlatah a dingin achetai, chule hia chun asum le pai jouse hindan kinomsah nan asumang tai.
14 Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
Chutia asum akiman chai phat chun, gamsunga chun kel nasatah alhan, kel athoh pan tai.
15 Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
Chumun'a loulhoumi khat in natoh apeh na dingin akithujon, amapan jong aloumun langah vohchate vah dingin asol'in ahi.”
16 og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
Khangdong pachu agilkel lheh tan, vohchate anehsah ji voh-an jeng jong chu twilheh dingin amitmun akilang tan ahi. Ahivangin koiman nehding ape tapon ahi.
17 Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
“Achainakeiya ahung khahdoh phat chun, ama le ama akihoulim in, Ka-in ah soh thalah ho jengin jong anehval set'u anneh aneiyun, kei hiche'ah gilkel'a thidingin kaume! ati.
18 Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
Ka-in a kache ding kapa koma, ‘Hepa, van le nangma dounan kachonse tai,
19 jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
chule keima nacha tiding hoi kahitapoi. Lungset tah in soh thalah khat bangin nei sangin, tinge’ atitai.”
20 Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
Chuin ama apa koma dingin inlam akile tai. Chule amapa mun gamlatah ahung gei nalaiyin, apan ahung amutan ahi. Ngailutna le khotona dimset pum'in achapa komah alhaiyin, akolchuh chuh in, achoptai.
21 Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
Achapan ahin seitai, “Hepa, keima van le nangma dounan kachonse tai, chule tun nacha tiding jong kalhing jou tapoi,” ati.
22 Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
Ahinlah apan asohte komah aseitai, Gang'un! Insunga ponsil hoipen pen hinchoiyun lang silpeh un. Akhutjung'a akibu ding khutjem le akise ding kengchot hinchoiyun.
23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
Chule bongnou ivahthao uchu that un. Eihon golvah loupi tah a ilop diu ahi,
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
ajehchu hiche kachapa hi athi anahitan, tua hi hung hingdoh kit ahi. Amangsa anahin, tua hi kimukit ahitai. Hiti chun golnop chu akipan tai.
25 Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
Chutia aumlai chun, chapa a'upajo pachu loulanga um natong ahi. Inlam ahung kile chun, in'a chun tumging le lam gin ajatan,
26 og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
chuin asohte khat komah ipi thilsoh umham ti adongin ahi.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
Nasopipa hung kile ahi, tin aseipeh un, chuleh napan bongnou thaotah chu athapeh ahi. Damsel'a ahunglhun jeh'a ilop'u ahi, tin aseipeh tai.
28 Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
A'upajo pachu alung hangin insung alut tapon ahi. Apa ahungdoh in ahung tem'e,
29 men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
ahin aman adonbut in, Kum hijat hi nasoh banga kaum chule bol'in nati jouse kada na umkhalou ahi. Chuleh hiche phat jouse achun nangman kaloi kagol hotoh kaneh khom diuvin kelcha nou khatbeh neinape khapoi.
30 men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
Ahivangin hiche nachapan noti ho chunga nasum jouse aveichai nungin, nangman bongnou thaotah nathapeh in nalop peh e, ati.
31 Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
Apan ajah'a aseiyin, “Ven, kachapa ngaitah, nangma kakomah naum jinge, chuleh kanei jouse jong hi nanga ahi.
32 men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Eihon hiche kipa nikho hi ilop diu ahi. Ijeh inem itile nasopipa hi athi'ah ahitan chule hung hingdoh kit ahi! Amangsa anahin, hinlah tun akimutai!” ati.
