Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

And it came to pass when He entered into the house of one of the rulers of the Pharisees on the Sabbath to eat bread, that they were watching Him.

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

And, behold, a certain dropsical man was before Him.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

And Jesus responding spoke to the theologians and Pharisees, saying, Is it lawful to heal on the Sabbath-day, or not? and they were silent.

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

And taking him by the hand, He healed him, and sent him away.

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

And responding to them He said; Of which one of you shall his son or his ox fall into a pit, and will he not immediately lift him out on the Sabbath-day?

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

and they were not able to respond to these things.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

And He spoke a parable to those whom He had called, warning them that they should not choose the first couches; saying to them,

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

When you may be called by any one to a marriage feast, do not sit down upon the first couch; lest one more worthy than thee may have been called by him,

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

and the one having called thee and him, having come in shall say to thee, Give place to him; and then thou shalt with shame begin to take the last place.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

But when you may be invited, coming in sit down in the last place; in order that when the one having invited thee may come, he will say to thee, Friend, come up higher: then there will be glory to thee in the presence of all those sitting along with thee.

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Because every one who shall exalt himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

And He spoke to the one having also invited Him, When you may make a dinner or a supper, do not call your rich friends, nor your brothers, nor your kindred, nor your neighbors; lest they may also invite thee in turn, and there may be a recompense unto thee.

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

But when you may make a feast, invite the poor, maimed, lame, blind:

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

and thou shalt be happy; because they have nothing with which to recompense thee: and it shall be recompensed unto thee in the resurrection of the just.

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

And a certain one of those sitting together, hearing these things, said to Him, Happy is he whosoever eateth bread in the kingdom of God.

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

And He said to him, A certain man made a great supper, and invited many;

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

and at the hour, of the supper he sent his servants to say to those who were invited, Come; because they are now ready.

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

And they all of one consent began to make excuse. The first said to him, I have bought a farm, and I have need having gone to see it: I pray thee have me excused.

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

And another said, I have bought five yoke of oxen, and I go to prove the same: I intreat thee have me excused.

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

Another said, I have married a wife, and on this account I am not able to come.

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

And the servant coming, announced these things to his lord. Then the land-lord being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and lead in hither the poor and maimed and blind and lame.

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

And the servant said, Lord, it is done as thou didst command, and yet there is room.

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

And the lord said to the servant, Go out into the roads and hedges, and compel them to come in, in order that my house may be filled:

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

for I say unto you, that no one of these men who have been invited shall taste of my supper.

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

And many multitudes were journeying along with Him, and turning He said to them,

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

If any one comes to me, and does not hate his father, and mother, and wife, and children, and brothers, and sisters, and even yet his own soul, he is not able to be my disciple.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

Whosoever does not carry his cross, and come after me, is not able to be my disciple.

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

For which one of you, wishing to build a tower, does not first sitting down count the cost; if he has unto sufficiency?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

Lest he having laid the foundation, and being unable to complete it, all who see it may begin to mock him,

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

saying, that this man began to build, and was not able to complete it.

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

Or what king, going forth to engage in war with another king, will not first sitting down counsel if he is able with ten thousand to meet him who is coming against him, with twenty thousand?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

But if not, while he is yet a great way off, sending an embassy, he asks for those things which appertain to peace.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

Thus then every one of you who does not consecrate all his possessions, is not able to be my disciple.

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

Therefore salt is good: but if the salt may lose its savor, with what shall it be salted?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

It is neither good for the land nor for excrement: they cast it out. He that hath ears to hear, let him hear.