Lukas 12
1 Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
Hiche pet chun, mihonpi chu asang ajan ahung khang in akisucheh chuh un chule khat le khat kichonkha ton aumun, Yeshuan hichun aseijuite henglam ahin ngan agih sal in, “Pharisee ho chol a konin kihong phauvin”—aphat lhemnauva kon'in.
2 Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
Phat ahung lhunge, thil akikhukhum jouse kiphongdoh ding ahi, chule aguh'a umjouse jong mijouse koma kihetsah ding ahi.
3 derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
Muthim'a nasei jouseu chu khovah a kija ding ahi, chule kot kikhakhum na a olcha nakiseipeh toujong chu inchunga mijouse jah'a kisamphong ding ahi! Gin Ding Koipen Ham?
4 Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
“Ngailut umtah jol le gol te, natahsa that thei hochu kicha hih'un.” Hiche jou le chun nachungah ima abolthei tapouve.
5 men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. (Geenna g1067)
Ahin kichat ding koi ham naseipeh unge. Pathen kichauvin, aman nangho tha nathei le damun'a lelut nathei thilboltheina tha anei ahi. Henge, ama ahi kichat ding. (Geenna g1067)
6 Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
“Vasah nga man ijat ham–paisa ni man ham?” Ahin Pathen in khat jeng jong asumil pon ahi.
7 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
Chuleh nalu'a na samjang ho jengjong aboncha kisimtoh soh ahitai. Hijeh chun kicha hih'un; nangma vasah honpi jouse sanga manlujo nahi.
8 Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
Kaseipeh nahiuve, koi hileh hiche leiset'a lhangphonga keima eiseidoh chan chu, Mihem Chapan jong Pathen Vantilte jaona'a aseidoh ding ahi.
9 men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
Amavang koi hileh hiche leiset'a eiseilep chan chu Pathen Vantilte masanga kiseilep diu ahi.
10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
Koihileh Mihem Chapa douna thusei chan chu kingaidam ding ahi, amavang koi hileh Lhagao Theng taitom'ah vang chu kingaidam louding ahi.
11 Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
“Chuleh kikhopna in'a vaipo hole thuneiho anga athu tan dinga nahin kai teng uleh, iti nakiven ding ham ahiloule ipi nasei ding thu ah lunggim hih un.
12 for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
Ajeh chu Lhagao Theng chun apettah a seiding napeh diu ahi,” ati.
13 Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
Chuin koiham khat'in mipi lah'a kon chun ahin kouvin, “Houhil, kasopipa jah'a kapa nei le gou eikihoppi nadingin seiyin,” ati.
14 Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
Yeshuan adonbut'in, “Jol, kon nangni kah'a thutan'a eipansah'a, hiti khati iti kagel lhah ding ham?” ati.
15 Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
Chuin aman aseiben, “Chingtheiyun! Neipap kiloset kiti jouseah kivengun. Hinkho hi naneijat a kisim ahipoi,” ati.
16 Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
Chuin aman thusim khat aseipeh tai: “Mihao khat hin loumun khat, alei phatah, ga hoitah tah sodoh aneiyin ahi.
17 og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
Amapa achangin akihoulim in, ‘Ipi kabol ding hitam? Ka lousoh ga jouse koina ding mun la kanei pon,’” ati.
18 Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
Chuin aman aseiyin, Kahetai! Kachangsal jouse phelhangting asanga lenjo cheh thahsah inge. Chutileh keiman ka chang le mim jouse kholkhomna ding dan ninglhingset in nei tange.
19 og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
Chutengleh keima nomtah'a katouva keima le keiman hitia hi kasei ding ahi, “Kajol, nangman kumsottah a ding ninglhing set'a kikhol khom naneiye. Tun lung olmo hih in! nen lang, don'in lang, chule kipah in!” tinge ati.
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
Ahivangin Pathen in amapa jah'a chun, “Mingol! Tujan ma ma'a nathi ding ahitai. Chuteng leh nanatoh ga jouse hi koi chang tantem?” ati.
21 Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
“Henge, lei gouthil bouseh kholkhom'a Pathen toh haosatah'a kiguijopna neilou mi chu angol ahi” ati.
22 Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
Chuin, aseijuite kom lang ngan Yeshuan aseitai, “Hiche jeh'a hi keiman nitin hinkho a dingin lunggim hih'un kati ahi”—neh le chah ninglhing set'a chule sil le chen lhingset'a kanei ding hinam tin.
23 Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
Ajeh chu hinkho hi anneh ding sanga lujo, chule natahsa jong sille chen sanga lujo ahi.
24 Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
Va-ah ho khu veuvin, amahon tula atu pouvin, at la a-at pouvin ahiloule khol la akholkhom pouvin, ajeh chu Pathen in avahnai. Chule nangho vacha ho sanga ama dinga loupijo nahiuve!
25 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
Nalunggim nau jousen nahinkho phat bihkhat ajopbe theiyem?
26 Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
Chule lunggim nan imacha chutobang thil neocha jong alolhin sah theilouleh, thil lentah chunga jong lunggim chu ipi phachom ding ham?
27 Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
“Lily pah ho le akhan doh dan khu veuvin. Amahon na jong atong pouvin chule avon hou jong akisem thei pouvin, ahin, Solomon jeng jong, aloupina jouse a akivon chun amaho tobang lom'in ahoijou poi.
28 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
Chuleh Pathen in pahcha ho tunia uma jing a meilhum sunga selut ding bon kidangtah'a akhohsah'a ahileh, aman nangma thonlouva nakhohsah teitei ding ahi. Ipi bol'a hibanga tahsan na neo hi naneiyu ham?”
29 Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
“Chuleh ipi kaneh ding ham ipi kadon ding ham tin lungboi hih'un. Hiche ho thil'a chun lunggim hih'un.
30 For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
Hiche thil hohin vannoi pumpia atahsanlou ho lungsung alodim'in ahi, ahivangin Napauvin nangaichat changseu chu ahemasa jitai.
31 Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
Pathen lenggam chu thil jouse sangin hol'un, chule aman nangaichat chan'u napeh diu ahi.”
32 Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
“Hijeh chun kicha hih'un, hon lhom ho, ajeh chu nangho lenggam peh ding hi napau dinga kipana lentah ahi.”
33 Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
“Nanei nagou ho joh'un lang angaicha ho peuvin. Hichun van'a gou nakhol peh dingu ahi! Chule van-gam a sumdip hon chultih aneipouvin chule atovang aum khapoi. Nagou khol chu bitkeiya umding ahi; guchan jong aguhmang theilou ding ahi chule nget'in jong asuhset thei lou ding ahi.”
34 For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
Nanei nagou umna'a chu nalung ngaichat jong aum ding ahi. Hetman Louva Yeshua Hung Kit Ding
35 La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
“Natohna dingin kivontup san umun chule nathaomei vahjing'un;
36 og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
Na Pakai pa moupui golvah na'a kon ahung kile ding nanga bangin. Chutileh ahung lhun'a kot ahinsuh teng leh kot nahonpeh a nalutsah thei nadia phasadema naum ding ahi.
37 Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
Soh ho kiging jinga umho le ahung kile ding ngah jing ho chu kipaman kipediu ahi. Thutah kaseipeh nahiuve, amatah in amaho chu atousah ding, atai akikhi ding, amaho chu atou uva aneh laiyuva chu ajen ding ahi.
38 Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
Ama jankim lah ahilou le khovah kon'a hung maithei ahi. Ahin, ahung pet a kiging jinga um sohte chu kipaman apehding ahiuve.”
39 Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
“Hiche hi hethem in, in-neipan itih phatchet'a gucha hung ding ham ti heleh, aman a-in chu veihonga aumsah lou ding ahi.
40 Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
Nangjong kiging jinga naum jing ding ahi ijeh inem itile Mihem Chapa chu naginchat lou pettah uva hung ding ahi,” ati.
41 Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
Peter in adong in, “Pakai hiche thutekah chu keihoa ding bou hai mijousea ding ham?” ati.
42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
Chuin Pakaiyin adonbut in, “Soh kitah le lung limgeh chu apakai pan insung pumpi le sohdang ho chunga jong mopohna apeh'a avahsah ho chu ahi.
43 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
Apakai pa ahung kile a asohpan na phatah'a atoh ahung mu leh, kipaman umding ahi.”
44 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
Thutah kaseipeh nahiuve, hitobang soh chu apakai pan anei jouse chunga mopohna apehding ahi.
45 Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
Ahinlah, iti tantem asohpa chun, “Kapakai pa hi tem'in hung ponte” tin gelhen lang, asohdang ho vo hen, neh nom ne hen, ju kham kham jeng taleh?
46 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
Apakai pachu seiphong masa lou leh ginchat umlou pettah in hungin tin, chuteng aman asohpa chu asat goi goi ding mikitah louho toh asolmang tha ding ahitai.
47 Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
“Chule soh khat apakai pa dei he'a, ahivanga kigongtup lou chule akihilchah na ho tongdoh lou chu, nasatah a bolgimna ato ding ahi.
48 men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
Ahivanga ahelou khattou chun thilse abol leh, ama chu gihsa louva kigimbol ding ahi. Koiham khat chu tamtah akipeh le, ama a kona chu tamtah kile ngeh ding ahi; chuleh khattou chu mopohna tamtah akipeh le, asanga tamjo chu kingeh ding ahi.”
49 Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
“Keima vannoi hi meiya tih dinga kahung ahi, chule akoudoh hitaleh katilheh jenge!
50 Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
Keiman thoh hahsa tah baptize chanding kamakho'ah kaneiye chule hichu akimolso kah a kalung khamna iti san tam!
51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
Leiset a chamna hinpo dinga hunga nei gel'um? Ahipoi, keima miho kibung khensah dia hung'ah kahi!
52 For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
Tua pat'a insung ho kikhentel diu ahitai, thum'in eijop uva, nin eidoudal ding–ahiloule nin eijop'a thum'in eidou ding ahi.
53 far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
Mipa chu chapa douna'a chule chapa chu mipa douna a kibungkhen ding ahi; chanu douna minu chule minu douna'a chanu; chuleh ateh in mou douna chule mouvin ateh douna'a kikhenna um ding ahi” ati. Phat Kihei-Dan Hetna
54 Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
Chuin Yeshuan mihonpi lam aven aseiye, “Nanghon meibol lhumlam langa ahung umdoh phat le, nasei jiuvin, ‘go hung juding ahi’ natiuve. Chuleh nangho nadih uve.
55 og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
Lhanglam hui ahung nun teng leh, naseijiuvin, ‘Tuni chu salheh ding ahi’ natiuvin, chule achuti ji'e.
56 I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
Nangho mingolho! nanghon leiset chunga van umje nasuto theiyun, ahin nanghon tuphat umdan naledoh thei pouve.”
57 Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
“Ipi jeh'a nangho dinga adih chu naki gellhah thei lou u ham?”
58 For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
“Nangho thukitanna muna nahehse hou toh nache teng uleh, amun nalhun masang in kihoutoh pi ding gon. Achuti louleh thutan vaihompa masanga nahehse pan nakai ding, aman vaipopa henga napehdoh a, aman songkul'a nakhum ding ahi.
59 Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
Chule hichu aso leh nangman achainapen sum geiya napeh doh masang sea itinama jong leh nakilhadoh louhel ding ahi,” ati.
