3 Mosebok 24
1 Og Herren talte til Moses og sa:
Then the LORD said to Moses,
2 Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
“Command the Israelites to bring you pure oil of pressed olives for the light, to keep the lamps burning continually.
3 Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
Outside the veil of the Testimony in the Tent of Meeting, Aaron is to tend the lamps continually before the LORD from evening until morning. This is to be a permanent statute for the generations to come.
4 På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
He shall tend the lamps on the pure gold lampstand before the LORD continually.
5 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
You are also to take fine flour and bake twelve loaves, using two-tenths of an ephah for each loaf,
6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
and set them in two rows—six per row—on the table of pure gold before the LORD.
7 Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
And you are to place pure frankincense near each row, so that it may serve as a memorial portion for the bread, an offering made by fire to the LORD.
8 På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.
Every Sabbath day the bread is to be set out before the LORD on behalf of the Israelites as a permanent covenant.
9 De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.
It belongs to Aaron and his sons, who are to eat it in a holy place; for it is to him a most holy part of the offerings made by fire to the LORD—his portion forever.”
10 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
Now the son of an Israelite mother and an Egyptian father went out among the Israelites, and a fight broke out in the camp between him and an Israelite.
11 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
The son of the Israelite woman blasphemed the Name with a curse. So they brought him to Moses. (His mother’s name was Shelomith daughter of Dibri, of the tribe of Dan.)
12 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
They placed him in custody until the will of the LORD should be made clear to them.
13 Og Herren talte til Moses og sa:
Then the LORD said to Moses,
14 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
“Take the blasphemer outside the camp, and have all who heard him lay their hands on his head; then have the whole assembly stone him.
15 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
And you are to tell the Israelites, ‘If anyone curses his God, he shall bear the consequences of his sin.
16 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
Whoever blasphemes the name of the LORD must surely be put to death; the whole assembly must surely stone him, whether he is a foreign resident or native; if he blasphemes the Name, he must be put to death.
17 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
And if a man takes the life of anyone else, he must surely be put to death.
18 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
Whoever kills an animal must make restitution—life for life.
19 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
If anyone injures his neighbor, whatever he has done must be done to him:
20 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
fracture for fracture, eye for eye, tooth for tooth. Just as he injured the other person, the same must be inflicted on him.
21 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
Whoever kills an animal must make restitution, but whoever kills a man must be put to death.
22 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
You are to have the same standard of law for the foreign resident and the native; for I am the LORD your God.’”
23 Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
Then Moses spoke to the Israelites, and they took the blasphemer outside the camp and stoned him. So the Israelites did as the LORD had commanded Moses.
