2 Mosebok 1
1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
These are the names of the sons of Israel who went to Egypt with Jacob, each with his family:
2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin;
4 Dan og Naftali, Gad og Aser.
Dan and Naphtali; Gad and Asher.
5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
The descendants of Jacob numbered seventy in all, including Joseph, who was already in Egypt.
6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
Now Joseph and all his brothers and all that generation died,
7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
but the Israelites were fruitful and increased rapidly; they multiplied and became exceedingly numerous, so that the land was filled with them.
8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
Then a new king, who did not know Joseph, came to power in Egypt.
9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
“Look,” he said to his people, “the Israelites have become too numerous and too powerful for us.
10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
Come, let us deal shrewdly with them, or they will increase even more; and if a war breaks out, they may join our enemies, fight against us, and leave the country.”
11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
So the Egyptians appointed taskmasters over the Israelites to oppress them with forced labor. As a result, they built Pithom and Rameses as store cities for Pharaoh.
12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
But the more they were oppressed, the more they multiplied and flourished; so the Egyptians came to dread the Israelites.
13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
They worked the Israelites ruthlessly
14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
and made their lives bitter with hard labor in brick and mortar, and with all kinds of work in the fields. Every service they imposed was harsh.
15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
Then the king of Egypt said to the Hebrew midwives, whose names were Shiphrah and Puah,
16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
“When you help the Hebrew women give birth, observe them on the birthstools. If the child is a son, kill him; but if it is a daughter, let her live.”
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
The midwives, however, feared God and did not do as the king of Egypt had instructed; they let the boys live.
18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
So the king of Egypt summoned the midwives and asked them, “Why have you done this? Why have you let the boys live?”
19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
The midwives answered Pharaoh, “The Hebrew women are not like the Egyptian women, for they are vigorous and give birth before a midwife arrives.”
20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
So God was good to the midwives, and the people multiplied and became even more numerous.
21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
And because the midwives feared God, He gave them families of their own.
22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
Then Pharaoh commanded all his people: “Every son born to the Hebrews you must throw into the Nile, but every daughter you may allow to live.”
