Jobs 23

1 Da tok Job til orde og sa:

E GIOBBE rispose, e disse:

2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.

Ancor oggi il mio lamento [è] ribellione; [Benchè] la mia piaga sia aggravata sopra i miei sospiri.

3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

Oh! sapessi io pure ove trovare [Iddio!] Io andrei infino al suo trono;

4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

Io sporrei per ordine la mia ragione nel suo cospetto, Ed empierei la mia bocca di argomenti;

5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

Io saprei le parole ch'egli mi risponderebbe, E intenderei ciò ch'egli mi direbbe.

6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

Contenderebbe egli meco con grandezza di forza? No; anzi egli avrebbe riguardo a me.

7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

Ivi l'uomo diritto verrebbe a ragione con lui, Ed io sarei in perpetuo liberato dal mio giudice.

8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

Ecco, [se] io vo innanzi, egli non [vi è]; Se indietro, io non lo scorgo;

9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

[Se a man] sinistra, quando egli opera, io nol veggo; [Se a man] destra, egli si nasconde, ed io non posso vederlo.

10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

Quando egli avrà conosciuta la mia via, E mi avrà esaminato, io uscirò fuori come oro.

11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

Il mio piè si è attenuto alle sue pedate; Io ho guardata la sua via, e non me ne son rivolto.

12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.

Ed anche non ho rimosso [d'innanzi a me] il comandamento delle sue labbra; Io ho riposte appo me le parole della sua bocca, Più [caramente] che la mia provvisione ordinaria.

13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

Ma, [se] egli [è] in un [proponimento], chi ne lo storrà? Se l'anima sua desidera [di fare una cosa], egli la farà.

14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

Egli certo compierà ciò ch'egli ha statuito di me; E molte tali cose [sono] appo lui.

15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.

Perciò io sono smarrito per cagion di lui; [Se] io ci penso, io ho spavento di lui.

16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

Certo Iddio mi ha fatto struggere il cuore, E l'Onnipotente mi ha conturbato.

17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

Perchè non sono io stato troncato, per non veder le tenebre? E [perchè] ha egli nascosta l'oscurità d'innanzi a me?