Salmenes 74

1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

Maschil di Asaf O DIO, perchè [ci] hai scacciati in perpetuo? [Perchè] fuma l'ira tua contro alla greggia del tuo pasco?

2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

Ricordati della tua raunanza, [la quale] tu acquistasti anticamente; Della tribù della tua eredità [che] tu riscotesti; Del monte di Sion, nel quale tu abitasti.

3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

Muovi i passi verso le ruine perpetue, [Verso] tutto il male [che] i nemici han fatto nel [luogo] santo.

4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

I tuoi nemici han ruggito in mezzo del tuo Tempio; [Vi] hanno poste le loro insegne [per] segnali.

5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

[Ciò] sarà noto; come chi, [levando] ad alto delle scuri, Le avventa contro a un cespo di legne;

6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

Così ora hanno essi, con iscuri e martelli, Fracassati tutti quanti gl'intagli di quello.

7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

Hanno messi a fuoco e fiamma i tuoi santuari, Hanno profanato il tabernacolo del tuo Nome, [gettandolo] per terra.

8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

Hanno detto nel cuor loro: Prediamoli tutti quanti; Hanno arsi tutti i luoghi delle raunanze di Dio in terra.

9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

Noi non veggiam [più] i nostri segni; Non [vi è] più profeta, E non abbiam con noi alcuno che sappia infino a quando.

10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

Infino a quando, o Dio, oltraggerà l'avversario? Il nemico dispetterà egli il tuo Nome in perpetuo?

11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

Perchè ritiri la tua mano e la tua destra? Non lasciare ch'ella ti dimori più dentro al seno.

12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

Ora Iddio già ab antico [è] il mio Re. Il quale opera salvazioni in mezzo della terra.

13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

Tu, colla tua forza, spartisti il mare; Tu rompesti le teste delle balene nelle acque.

14 Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.

Tu fiaccasti i capi del leviatan, E li desti per pasto al popolo de' deserti.

15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

Tu facesti scoppiar fonti e torrenti; Tu seccasti fiumi grossi.

16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

Tuo [è] il giorno, tua eziandio [è] la notte; Tu hai ordinata la luna e il sole.

17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

Tu hai posti tutti i termini della terra; Tu hai formata la state ed il verno.

18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

Ricordati di questo: che il nemico ha oltraggiato il Signore, E che il popolo stolto ha dispettato il tuo Nome.

19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

Non dare alle fiere la vita della tua tortola; Non dimenticare in perpetuo la raunanza de' tuoi poveri afflitti.

20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

Riguarda al Patto, Perciocchè i luoghi tenebrosi della terra sono ripieni di ricetti di violenza.

21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

Non ritornisene il misero indietro svergognato; [Fa' che] il povero afflitto e il bisognoso lodino il tuo Nome.

22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

Levati, o Dio, dibatti la tua lite; Ricordati dell'oltraggio che ti è fatto tuttodì dallo stolto.

23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

Non dimenticar le grida de' tuoi nemici; Lo strepito di quelli che si levano contro a te sale del continuo [al cielo].