< Jobs 19 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Job respondió:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
“¿Hasta cuándo seguirás atormentándome? ¿Hasta cuándo seguirás aplastándome con palabras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Ya me has humillado diez veces. ¿No te da vergüenza tratarme tan mal?
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
Aunque haya pecado, ese es mi problema, y no tiene nada que ver contigo.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
Te crees mucho mejor que yo, y utilizas mi degradación contra mí.
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
Pero deberías darte cuenta de que es Dios quien me ha perjudicado, me ha atrapado en su red.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
Aunque clamo por ayuda, no obtengo respuesta; aunque grito mis objeciones, no obtengo justicia.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
Dios me ha amurallado para que no pueda escapar; ha sumido mi camino en la oscuridad.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
Ha despojado mi honor de mí; me ha quitado mi reputación.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
Me derriba por todos lados hasta acabar conmigo; ha destruido mi esperanza como un árbol desarraigado.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
Su ira arde contra mí; me trata como a uno de sus enemigos.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Las tropas de Dios se reúnen para atacarme. Construyen murallas contra mí. Rodean y asedian mi casa.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
“Ha alejado de mí a mis hermanos; todos mis antiguos amigos se han alejado de mí.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
Mis parientes me han abandonado; mis amigos íntimos me han olvidado.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
Los huéspedes de mi casa y mis sirvientas me tratan como a un extraño; para ellos me he convertido en un extranjero.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
Llamo a mi criado, pero no responde. ¡Hasta tengo que rogarle!
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
Soy repulsivo para mi esposa, y soy repugnante para mis propios hermanos.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Hasta los niños pequeños me desprecian; cuando me pongo de pie se burlan de mí.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
Todos mis amigos más cercanos me desprecian, y los que amaba se han vuelto contra mí.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
Estoy reducido a piel y huesos, y sobrevivo por el pellejo de mis dientes.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
“¡Tengan piedad de mí, amigos míos, tengan piedad de mí, porque Dios me ha abatido!
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
¿Por qué me persiguen como lo hace Dios? ¿No se conforman con obtener su libra de carne?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
“Quisiera que mis palabras quedaran escritas, registradas en un libro,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
o grabadas con pluma de hierro y plomo fundido en la roca para siempre.
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
“Sé que mi Redentor está vivo, y que por fin subirá al estrado para mí en la tierra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
Aunque mi piel esté destruida, en mi cuerpo Veré a Dios.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
Yo mismo lo veré, con mis propios ojos y no con los de otro. ¡El pensamiento me invade!
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
Ustedes se dicen: ‘¿Cómo podemos hacerlo sufrir para que vea que él es la fuente de sus problemas?’
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
Ustedes mismos deberían temer ser castigados por Dios, porque saben que la ira trae el castigo de Dios que acompaña al juicio”.

< Jobs 19 >