< Jobs 18 >

1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Entonces Bildad, el suhita, tomó la palabra y dijo:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
“¿Hasta cuándo seguirás hablando, buscando las palabras adecuadas que decir? ¡Habla con sentido común si quieres que te respondamos!
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
¿Crees que somos animales tontos? ¿Te parecemos estúpidos?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
Te destrozas con tu ira. ¿Crees que la tierra tiene que ser abandonada, o que las montañas deben moverse sólo por ti?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
“Es cierto que la vida de los malvados terminará como una lámpara que se apaga: su llama no brillará más.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
La luz de su casa se apaga, la lámpara que cuelga arriba se apaga.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
En lugar de dar pasos firmes, tropiezan, y sus propios planes los hacen caer.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
Sus propios pies los hacen tropezar y quedan atrapados en una red; mientras caminan caen en un pozo.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Una trampa los agarra por el talón; un lazo los rodea.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Un lazo se esconde en el suelo para ellos; una cuerda se extiende a través del camino para hacerlos tropezar.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
El terror asusta a los malvados, los persigue por todas partes, les muerde los talones.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
El hambre les quita las fuerzas; el desastre los espera cuando caen.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
La enfermedad devora su piel; la enfermedad mortal consume sus miembros.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Son arrancados de los hogares en los que confiaban y llevados al rey de los terrores.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
La gente que no conoce vivirá en sus casas; el azufre se esparcirá donde solían vivir.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Se marchitan, las raíces abajo y las ramas arriba;
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
el recuerdo de ellos se desvanece de la tierra; nadie recuerda ya sus nombres.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Son arrojados de la luz a las tinieblas, expulsados del mundo.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
No tienen hijos ni descendientes en su pueblo, ni supervivientes donde solían vivir.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
La gente de occidente está horrorizada por lo que les sucede. La gente del oriente está conmocionada.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Esto es lo que ocurre con las casas de los malvados, con los lugares de los que rechazan a Dios”.

< Jobs 18 >