Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Na Suhini Bildad buae se,
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
“Bere bɛn na wubegyae kasa tenten yi? Dwene ho yiye, na afei yebetumi akasa.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Adɛn nti na wofa yɛn sɛ anantwi na wususuw sɛ yennim nyansa yi?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
Wo a wode abufuw tetew wo mu nketenkete, wo nti na yemfi asase so anaasɛ wonnwiriw abotan mfi wɔn sibea ana?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
“Omumɔyɛfo kanea adum; na ne gya nnɛw bio.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
Hann a ɛwɔ ne ntamadan mu duru sum; kanea a esi ne ho no dum.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
Nʼanammɔntu mu ahoɔden ano bɛbrɛ ase; nʼankasa nhyehyɛe hwe no ase.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
Nʼanammɔn de no kɔ afiri mu, na okyinkyin kɔtɔ ne tan mu.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Afiri so ne nantin na eso ne mu dennen.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Wɔasum no afiri ahintaw wɔ fam; afiri wɔ ne kwan mu.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Ahunahuna ma ɔbɔ huboa wɔ ne ho nyinaa na ɛhaw no wɔ nʼanammɔntu biara mu.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Atoyerɛnkyɛm kɔn dɔ no; na sɛ ɔhwe ase a, amanehunu retwɛn no.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Ɛwewe ne honam ani baabi; na owu di kan sɛe nʼakwaa.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Wɔtwe no fi ne ntamadan bammɔ mu na wɔde no brɛ ahunahunahene.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Ogya te ne ntamadan mu; na wɔabɔ sufre a ɛredɛw apete nʼatenae.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Ne ntin wuwu wɔ ase na ne mman nso wu wɔ soro.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Wɔnnkae no asase so bio; na onni din wɔ asase so.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Wɔka no fi hann mu kɔ sum mu na wɔpam no fi wiase.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Onni mma anaa nananom wɔ ne nkurɔfo mu, na nʼaseni biara renka wɔ baabi a ɔtenae.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Nnipa a wofi atɔe fam ho adwiriw wɔn wɔ nea ato no no ho; na aninyanne bunkam wɔn a wɔwɔ apuei fam no so.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Ampa ara, sɛɛ na omumɔyɛfo atenae te; sɛɛ ne beae a nea onnim Onyankopɔn no te.”
