Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Respondens autem Baldad Suhites, dixit:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
[Usque ad quem finem verba jactabitis? intelligite prius, et sic loquamur.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Quare reputati sumus ut jumenta, et sorduimus coram vobis?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
Qui perdis animam tuam in furore tuo, numquid propter te derelinquetur terra, et transferentur rupes de loco suo?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Nonne lux impii extinguetur, nec splendebit flamma ignis ejus?
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
Lux obtenebrescet in tabernaculo illius, et lucerna quæ super eum est extinguetur.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
Arctabuntur gressus virtutis ejus, et præcipitabit eum consilium suum.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
Immisit enim in rete pedes suos, et in maculis ejus ambulat.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Tenebitur planta illius laqueo, et exardescet contra eum sitis.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Abscondita est in terra pedica ejus, et decipula illius super semitam.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Undique terrebunt eum formidines, et involvent pedes ejus.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Attenuetur fame robur ejus, et inedia invadat costas illius.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Devoret pulchritudinem cutis ejus; consumat brachia illius primogenita mors.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Avellatur de tabernaculo suo fiducia ejus, et calcet super eum, quasi rex, interitus.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Habitent in tabernaculo illius socii ejus qui non est; aspergatur in tabernaculo ejus sulphur.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Deorsum radices ejus siccentur: sursum autem atteratur messis ejus.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Memoria illius pereat de terra, et non celebretur nomen ejus in plateis.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Expellet eum de luce in tenebras, et de orbe transferet eum.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Non erit semen ejus, neque progenies in populo suo, nec ullæ reliquiæ in regionibus ejus.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
In die ejus stupebunt novissimi, et primos invadet horror.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Hæc sunt ergo tabernacula iniqui, et iste locus ejus qui ignorat Deum.]
