Jeremias 13

1 Så sa Herren til mig: Gå og kjøp dig et lerretsbelte og legg det om dine lender, men la det ikke komme i vann!

Kastoy ti kinuna ni Yahweh kaniak, “Mapanka gumatang iti akin-uneg a pagan-anay a lino ket ibidangmo daytoy, ngem saanmo pay laeng a basaen daytoy.”

2 Og jeg kjøpte beltet efter Herrens ord og la det om mine lender.

Isu a gimmatangak iti akin-uneg a pagan-anay a kas imbilin ni Yahweh, ket imbidangko daytoy.

3 Og Herrens ord kom til mig annen gang, og det lød så:

Kalpasanna, immay ti sao ni Yahweh kaniak iti maikadua a daras a kinunana,

4 Ta det belte du kjøpte, det som er om dine lender, og stå op, gå til Eufrat og skjul det der i en bergkløft!

“Alaem ti akin-uneg a pagan-anay a ginatangmo a nakabarikes iti siketmo, tumakderka ket mapanka idiay Eufrates. Ilemmengmo daytoy sadiay iti maysa a rengngat iti bato.”

5 Og jeg gikk og skjulte det ved Eufrat, som Herren hadde befalt mig.

Isu a napanak ket inlemmengko daytoy idiay Eufrates a kas imbilin ni Yahweh kaniak.

6 Og lang tid efter sa Herren til mig: Stå op, gå til Eufrat og hent derfra det belte som jeg bød dig å skjule der.

Kalpasan iti adu nga aldaw, kinuna ni Yahweh kaniak, “Tumakderka ket agsublika idiay Eufrates. Alaem manipud sadiay ti akin-uneg a pagan-anay nga imbagak kenka nga ilemmengmo.”

7 Og jeg gikk til Eufrat og gravde og tok beltet fra det sted hvor jeg hadde skjult det; og se, beltet var ødelagt, det dudde ikke til noget.

Isu a nagsubliak idiay Eufrates ket kinalik ti akin-uneg a pagan-anay iti nangilemmengak iti daytoy. Ngem idi kinitak, nadadael ti akin-uneg a pagan-anay; awanen iti serserbi daytoy.

8 Da kom Herrens ord til mig:

Kalpasanna, immay manen ti sao ni Yahweh kaniak a kinunana,

9 Så sier Herren: Således vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store overmot.

“Kastoy ti kuna ni Yahweh: Iti kasta met laeng a wagas, dadaelekto ti napalalo a kinatangsit ti Juda ken ti Jerusalem.

10 Dette onde folk, som ikke vil høre på mine ord, som følger sitt hårde hjerte og går efter andre guder for å dyrke og tilbede dem, det skal bli lik dette belte som ikke duer til noget!

Dagitoy a nadangkes a tattao a nagkedked a dumngeg iti saok, nga agbibiag iti kinatangken ti pusoda, a simmurot kadagiti didiosen tapno agdayaw ken agrukbabda kadagitoy- kasladanto iti daytoy nga akin-uneg a pagan-anay nga awan serserbina.

11 For likesom beltet fester sig til en manns lender, således festet jeg hele Israels hus og hele Judas hus til mig, sier Herren, forat det skulde være mitt folk og være mig til navnkundighet og til pris og til pryd; men de hørte ikke.

Ta kas iti irut ti pannakaisuot ti akin-uneg a pagan-anay iti siket ti maysa a tao, kasta ti panangpakapetko kaniak kadagiti amin a balay ti Israel ken kadagiti amin a balay ti Juda- kastoy ti pakaammo ni Yahweh- nga agbalin a tattaok, a mangiyeg kaniak iti panangbigbig, panangdayaw ken panagraem. Ngem saanda a dumngeg kaniak.

12 Og du skal si til dem dette ord: Så sier Herren, Israels Gud: Hver vinkrukke blir fylt med vin. Og de skal si til dig: Vet vi da ikke at hver vinkrukke blir fylt med vin?

Isu a masapul nga ibagam daytoy a sao kadakuada, 'Kastoy ti kuna ni Yahweh a Dios ti Israel: Tunggal karamba ket mapunnonto iti arak.' Kunaendanto kenka, “Saanmi aya nga ammo a pudno a mapunnonto iti arak ti tunggal karamba?'

13 Og da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle dette lands innbyggere og kongene som sitter på Davids trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere, så de blir drukne.

Isu nga ibagam kadakuada, 'Kastoy ti kuna ni Yahweh: Kitaem, ngannganikon barteken ti tunggal agnanaed iti daytoy a daga, dagiti ari a nakatugaw iti trono ni David, dagiti padi, dagiti profeta ken dagiti amin nga agnanaed iti Jerusalem.

14 Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedrene og barna alle sammen, sier Herren; jeg vil ikke skåne og ikke spare og ikke forbarme mig, så jeg lar være å ødelegge dem.

Ket pagbibinnusurekto dagiti tattao, dagiti amma ken dagiti annak- kastoy ti pakaammo ni Yahweh- saankonto ida a kaasian wenno makarikna iti panangisakit, ken saankonto ida nga ispalen iti pannakadadael.'”

15 Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For Herren taler.

Dumngegkayo ken ipangagyo. Saankayo nga agtangtangsit, ta ni Yahweh ti nagsao.

16 Gi Herren eders Gud ære, før han lar det bli mørkt, og før eders føtter støter sig på de mørke fjell! I venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, lar det bli til belgmørke!

Dayawenyo ni Yahweh a Diosyo sakbay nga iyegna ti kinasipnget, ken sakbay a pagtibkulennakayo kadagiti bantay iti sumipnget. Ta mangnamnamakayo iti lawag, ngem pagsipngetennanto iti kasta unay ti lugar, pagbalinenna a nasipnget nga ulep.

17 Men vil I ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i lønndom over slikt overmot, og mitt øie skal gråte så tårene triller, fordi Herrens hjord blir bortført i fangenskap.

Isu a no saankayo a dumngeg, agsangitak nga agmaymaysa gapu iti kinatangsityo. Siguradonto nga agsangitak ken agayus dagiti luak, ta naipanaw a kas balud ti arban ni Yahweh.

18 Si til kongen og til kongens mor: Sett eder ned i det lave! For eders prektige krone er falt av eders hode.

Ibagam iti ari ken iti ina a reyna, ''Agpakumbabakayo ket agtugawkayo, ta naikkaten dagiti korona iti uloyo, ti kinatan-okyo ken ti dayagyo.'

19 Sydlandets byer er lukket, og det er ingen som lukker op; hele Juda er bortført, det er bortført, til siste mann.

Mairekepto dagiti siudad idiay Negeb, ket awan ti manglukat kadagitoy. Ti Juda ket maipanawto a kas balud, maipanawto a kas balud dagiti amin nga adda iti daytoy.

20 Løft eders øine og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nu den hjord som var gitt dig, dine herlige får?

Tumangadka ket kitaem dagiti um-umay manipud iti amianan. Ayan ti arban nga intedna kenka, ti arban a napintas unay kenka?

21 Hvad vil du si når han setter fortrolige venner til høvdinger over dig, dem som du selv har oplært til det? Skulde ikke veer gripe dig, som en fødende kvinne?

Anianto ngata ti ibagam inton ikabil ni Yahweh iti ngatoem dagiti sinuroam tapno agbalin a gagayyemmo? Saan aya a dagitoy ti pangrugian dagiti ut-ot a mangparigatto kenka a kas iti maysa a babai nga agpaspasikal?

22 Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt mig? så vit: For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet op, dine hæler blottet med vold.

Ket mabalin a kunaem iti pusom, 'Apay a mapaspasamak kaniak dagitoy a banbanag?' Dagiti nakaad-adu unay a basolmo it makagapu a nailukais dagiti paldam ken nagundawayanka.

23 Kan en morian omskifte sin hud, eller en leopard sine flekker? - Da kan også I gjøre godt, I som er vant til å gjøre ondt.

Kabaelan aya a sukatan dagiti tattao ti Kuz dagiti maris ti kudilda, wenno kabaelan aya a sukatan ti maysa a leopardo ti labang daytoy? No kabaelanda, sika a mismo, uray naruamka iti kinadangkes, mabaelam koma met ngarud ti agaramid iti nasayaat.

24 Så vil jeg da adsprede dem likesom strå som farer avsted for ørkenens vind.

Isu nga iwarawarakto ida a kas iti taep nga agpukaw iti angin ti let-ang.

25 Dette er din lodd, din tilmålte del fra mig, sier Herren, fordi du har glemt mig og satt din lit til løgn.

Daytoy ti intedko kenka, ti bingay nga intudingko para kenka- kastoy ti pakaammo ni Yahweh- gapu ta linipatnak ken nagtalekka iti inaallilaw.

26 Så vil da også jeg løfte kanten på din kjole op over ditt ansikt, så din skam blir sett.

Isu a Siak a mismo, ikkatekto dagiti paldam, ket makitanto dagiti paset ti bagim nga illemlemmengmo.

27 Ditt horelevnet og din vrinsken, din skammelige utukt på haugene ute på marken, ja dine vederstyggeligheter har jeg sett. Ve dig, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennu vare før du blir ren!

Ti pannakikammalalam ken panaggartemmo, ti nakababain a dinederrep a kababalinmo iti rabaw dagiti turod ken kadagiti tay-ak! Ipakitakto dagitoy, dagitoy a makarimon a banbanag! Asika pay Jerusalem! Saankan a nadalus. Kasano pay kabayag ti panagtultuloy daytoy?”