Jeremias 12

1 Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse?

Nalintegka, O Yahweh, tunggal adda iyegko kenka a saan a pagkikinnaawatan. Pudno a rumbeng nga ibagak kenka ti rasonko nga agriri: Apay nga agballigi dagiti wagas dagiti nadangkes? Naballigi dagiti amin a tattao a saan a napudno.

2 Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.

Inmulam ida ket nagramutda. Agtultuloy ti panagbungbungada. Asidegka kadakuada kadagiti ngiwatda, ngem adayoka kadagiti pusoda.

3 Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag!

Ngem Sika a mismo O Yahweh, am-ammonak. Nakitanakon ken nasukimatmon ti pusok. Iguyodmo ida a kasla karnero a mapan iti pagpartian. Ilasinmo ida para iti aldaw ti pannakapapatay.

4 Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han ser ikke hvorledes det vil gå oss til sist.

Kasano pay kabayag ti panagladladingit ti daga, ken ti panaglaylay dagiti mula iti tunggal talon gapu iti kinadangkes dagiti agnanaed iti daytoy? Naibusen dagiti narungsot nga ayup ken dagiti billit. Kinapudnona, kuna dagiti tattao, “Saan nga ammo ti Dios ti mapasamakto kadatayo.”

5 Når du løper med fotgjengere, og de gjør dig trett, hvorledes vil du løpe om kapp med hester? I et fredelig land er du trygg, men hvad vil du gjøre i Jordans prakt?

Kinuna ni Yahweh, “Ta no sika, Jeremias, ket nagtarayka a nakikuyog kadagiti magmagna a suldado, ket binannogdaka, kasano ka ngarud a makilumba kadagiti kabalio? No maitublakka iti nawaya ken natalged nga away, kasanonto ngarud no addaka iti kasamekan iti igid ti Jordan?

6 For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig!

Ta uray dagiti kabsatmo ken ti pamilia ti amam ket liniputandaka ket uray dala inwaragawag ti panangilaksidda kenka. Saanka nga agtalek kadakuada, uray no nasayaat dagiti ibagbagada kenka.

7 Jeg har forlatt mitt hus, forkastet min arv; jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.

Pinanawakon ti balayko; binaybay-akon ti tawidko. Intedkon dagiti patpatgek a tattaok kadagiti ima dagiti kabusorna.

8 Min arv er blitt mot mig som en løve i skogen, den har opløftet sin røst mot mig; derfor hater jeg den.

Nagbalin ti tawidko a kasla leon iti kasamekan kaniak; bumusbusor isuna kaniak babaen iti bukodna a timek, isu a kagurak isuna.

9 Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! Gå avsted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete!

Kasla atap nga aso ti napateg a sanikuak, ken agtayabtayab dagiti billit a mangmangan iti padada nga ayup iti ngatwen ti ulona. Mapankayo, ummongenyo dagiti amin a sibibiag a parsua kadagiti tay-ak, ket iyegyo ditoy tapno kanenda ida.

10 Hyrder i mengde ødelegger min vingård, trår ned min arvelodd; de gjør min herlige arvelodd til en øde ørken.

Dinadael ti adu nga agipaspastor ti kaubasak. Binaddebaddekanda ti entero a bingayko a daga, pinagbalinda a let-ang ti napintas a bingayko, maysa a langalang. Pinagbalinda isuna a langalang. Nagladingitak gapu kenkuana; langalang isuna.

11 De gjør den til en ødemark; sørgende og øde ligger den omkring mig; ødelagt er hele landet; for det er ikke nogen som legger det på hjerte.

Nagbalinen a langalang ti entero a daga, ta awan ti tao a mangaywan iti daytoy.

12 Ødeleggere kommer over alle bare hauger i ørkenen, for Herren har et sverd som fortærer fra den ene ende av landet til den andre; det er ikke redning for noget kjød.

Dimteng dagiti manangdadael a maibusor kadagiti amin nga ungaong a lugar idiay let-ang, ta agdakdakiwas ti kampilan ni Yahweh manipud iti maysa a pungto ti daga agingga iti sabali a pungto ti daga. Awan iti kinatalged iti daga iti aniaman a sibibiag a parsua.

13 De sår hvete, men høster torner; de tretter sig ut, men har intet gagn av det. Så ha da skam av eders grøde for Herrens brennende vredes skyld!

Nagmulada iti trigo ngem nagapitda kadagiti nasiit a mula. Nabannogda iti panagtrabaho ngem awan iti nagunggonada. Isu nga agbainkayo iti nagunggunayo gapu iti pungtot ni Yahweh.”

14 Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper sig på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem op av deres land, og Judas hus vil jeg rykke op av deres midte.

Kastoy ti kuna ni Yahweh maibusor kadagiti amin a kaarrubak, dagiti nadangkes a nangdadael iti sanikua nga impatawidko kadagiti tattaok nga Israelita, “Kitaem, Siakto ti mangparut kadakuada manipud iti bukodda a daga, ken parutekto ti balay ti Juda iti nagtetengngaanda.

15 Men når jeg har rykket dem op, da vil jeg atter forbarme mig over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.

Ket kalpasan ti panangparutko kadagitoy a nasion, mapasamakto a kaasiakto ida ken isublik ida; isublikto ida- tunggal tao iti tawidna ken iti dagana.

16 Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli opbygget midt iblandt mitt folk.

Mapasamakto a no adalen a naimbag dagidiay a nasion dagiti wagas dagiti tattaok, nga agsapatada iti naganko a kunaenda, 'Iti nagan ni Yahweh nga adda iti agnanayon!' a kas iti insuroda kadagiti tattaok a panagsapatada kenni Baal, ket makipagnaeddanto kadagiti tattaok.

17 Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk op og tilintetgjøre det, sier Herren.

Ngem no adda iti saan a dumngeg, parutekto ngarud dayta a nasion. Siguradonto a maparut ken madadael daytoy- daytoy ket pakaammo ni Yahweh.”