Esaias 63

1 Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.

Siasino daytoy nga um-umay manipud Edom, nakakawes iti nalabbaga manipud Bosra? Siasino isuna a nakakawes iti pagan-anay ti ari, magmagna a situtured gapu iti naindaklan a pigsana? Siak daytoy, nga agsasao iti kinalinteg ken mannakabalin a mangisalakan.

2 Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?

Apay a nalabbaga ti kawesmo, ken apay a kaslaka la naggapu iti pagpespespesan a nangibaddebaddek kadagiti ubas?

3 Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.

Binaddebaddekak dagiti ubas idiay pagpespespesan a maymaysak, ken awan ti uray maysa manipud kadagiti nasion ti nangkadua kaniak. Imbaddebaddekko ida gapu iti ungetko ken pinayatpayatak ida gapu iti pungtotko. Nagparsiak ti darada iti pagan-anayko ket namantsaan ti entero a pagan-anayko.

4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet;

Ta padpadaanak ti tiempo iti panagibales, ket dimtengen ti tawen iti panangsubbotko.

5 og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig,

Kimmitaak, ket awan ti uray maysa a tumulong. Nasdaawak ta awan ti uray maysa a tumulong, ngem ti mismo a takiagko ti nangiyeg iti balligi kaniak, ken ti napalalo a pungtotko ti nangpakired kaniak.

6 og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden.

Pinayatpayatak dagiti tattao gapu iti ungetko ket binartekko ida iti pannusak, ken imbuyatko ti darada iti rabaw ti daga.

7 Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet.

Saritaek ti panangipakita ni Yahweh iti kinapudnona iti tulagna, dagiti agkakadayaw nga aramid ni Yahweh. Ibagak dagiti amin nga inaramid ni Yahweh para kadatayo, ken ti naindaklan a kinaimbagna iti balay ti Israel. Daytoy nga asina nga impakitana kadatayo ket gapu iti kinamanangngaasina, ken babaen iti adu nga inaramidna a mangipakita iti kinapudnona iti tulagna.

8 Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han blev en frelser for dem.

Ta kinunana, “Pudno a tattaok ida, annak a napudno.” Isuna ti nagbalin a Manangisalakanda.

9 I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager.

Iti amin a panagsagabada, nagsagaba met isuna, ket ti anghel manipud iti ayanna ti nangisalakan kadakuada. Gapu iti ayat ken asina, insalakanna ida, ket intag-ayna ida ken pinalasatna ida idi un-unana a tiempo.

10 Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg; da skiftet han hu og blev deres fiende, han selv stred imot dem.

Ngem nagsukirda ket pinagladingitda ti Nasantoan nga Espirituna. Isu a nagbalin isuna a kabusorda ket kinarangetna ida.

11 Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem,

Nalagip dagiti tattaona ti maipapan iti tiempo ni Moises idi un-unana. Kinunada, “Ayan ti Dios, a nangilasat kadakuada iti baybay agraman dagiti agpaspastor iti arbanna? Ayan ti Dios, a nangibaon iti Nasantoan nga Espirituna kadakuada?

12 han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses' høire side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre sig et evig navn,

Ayan ti Dios, a nangted iti naindaklan a pannakabalin iti makannawan nga ima ni Moises, ken nangbingay iti danum iti sangoanan dagiti Israelita, tapno mapadayawan iti agnanayon ti naganna?

13 han som førte dem gjennem dypene som en hest gjennem ørkenen, så de ikke snublet?

Ayan ti Dios, a nangidalan kadakuada iti naadalem a baybay? Kas iti kabalio nga agtartaray iti patad a daga, saanda a naitublak.

14 Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre dig et herlig navn.

Kas kadagiti baka a sumalog nga agturong iti tanap, pinaginana ida ti Espiritu ni Yahweh. Indalanmo ngarud dagiti tattaom, tapno mapadayawan ti naganmo.

15 Sku ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunnhet holder sig tilbake fra mig.

Agtannawagka manipud langit ket agpaliiwka manipud dita nasantoan ken nadaeg a pagnanaedam. Sadino ti ayan ti kinaregtam ken dagiti nabileg nga aramidmo? Naisina kadakami ti kaasim ken ti panangisakitmo.

16 For du er vår far; Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke; du Herre er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn.

Ta sika ti amami, uray no saannakami nga am-ammo ni Abraham, ken saannakami a mabigbig ni Israel, sika, o Yahweh, ti amami. 'Ti Manubbotmi' ti naganmo manipud pay idi un-una a panawen.

17 Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv!

O Yahweh, apay a pinaadayunakami manipud kadagiti wagasmo ken pinatangkenmo ti pusomi, isu't gapuna a saankami nga agtultulnog kenka? Agsublika para iti kadagiti adipenmo, dagiti tribu a tawidmo.

18 En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom.

Tinagikua dagiti tattaom ti nasantoan a lugarmo iti apagbiit a tiempo, ngem kalpasanna pinayatpayatan daytoy dagiti kabusormi.

19 Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.

Nagbalinkami a kas kadagidiay saanmo a pulos nga inturayan, kasla kadagiti saan a pulos nga immawag iti naganmo.”