Hebreerne 9

1 Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom

Now that first covenant did indeed have regulations for divine service and the earthly sanctuary.

2 For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.

Yes, a tabernacle was set up: the first part, which is called the Holy Place, in which were the lamp stand, the table and the showbread;

3 Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste,

and behind the second curtain an area called the Holy of Holies,

4 som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler,

having a golden censer and the ark of the covenant overlaid on all sides with gold—in it were a golden jar holding the manna, Aaron's rod that budded, and the stone tablets of the covenant;

5 og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke.

while above it were cherubim of glory overshadowing the mercy seat (this is not the place to go into detail about them).

6 Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste;

Now when these things had been thus prepared, the priests continually went into the first part, performing the divine services,

7 men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,

but into the second one only the high priest could go, once a year and only with blood, which he offered for himself and for the people's sins of ignorance;

8 idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står,

the Holy Spirit was making clear that the way into the Most Holy Place was not yet open to the public while the first tabernacle was still in existence.

9 for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer,

It was a figure during the time then present, a time when both gifts and sacrifices were being offered that were incapable of clearing the conscience of the worshiper—

10 som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.

they were only about foods and drinks and various ceremonial washings and physical regulations, things imposed until the time of restructuring.

11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,

But Christ entered once for all into the real Holy Places, having obtained eternal redemption—He had come as High Priest of the good things that are about to be, with the greater and more perfect tabernacle not made with hands, that is to say, not of this creation,

12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. (aiōnios g166)

and with His own blood, not that of goats and calves. (aiōnios g166)

13 For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet,

For if the blood of bulls and goats, and the ashes of a heifer sprinkling those who had been ceremonially defiled, restored ceremonial purity to the body,

14 hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud! (aiōnios g166)

how much more will the blood of Christ, who through the Holy Spirit offered Himself unblemished to God, cleanse your conscience from dead works to serve the living God? (aiōnios g166)

15 Og derfor er han mellemmann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, efterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. (aiōnios g166)

For this reason He is mediator of a new covenant, so that those who have been called may receive the promised eternal inheritance—since a death has occurred for the redemption of the transgressions under the first covenant. (aiōnios g166)

16 For hvor det er et testament, der er det nødvendig at dens død som har oprettet det, blir godtgjort;

Now where there is a will, the death of the one who made it must be established;

17 for et testament kommer først til å gjelde efter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som oprettet det.

because a will is in force after men are dead, since it never takes effect while the one who made it lives.

18 Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod;

Therefore, not even the first covenant was inaugurated without blood;

19 for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa:

because when every commandment of the Law had been proclaimed by Moses to all the people, he took the blood of calves and goats, with water and scarlet wool and hyssop, and sprinkled both the scroll itself and all the people,

20 Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder.

saying, “This is the blood of the covenant which God has decreed to you.”

21 Men også teltet og alle gudstjenestens redskaper oversprengte han i like måte med blod.

Then he sprinkled both the tabernacle and all the vessels of the divine service with the blood in the same way.

22 Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.

In fact, according to the Law nearly everything is cleansed with blood, and without shedding of blood there is no remission.

23 Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse.

So then, it was necessary for the copies of the things in the heavens to be cleansed with such, but the heavenly things themselves with better sacrifices than those.

24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld,

For Christ did not enter into Holy Places made by hands, mere copies of the true ones, but into Heaven itself, now to appear in God's presence on our behalf;

25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod;

but not in order to offer Himself repeatedly, like the high priest who entered the Most Holy Place year by year with another's blood

26 ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. (aiōn g165)

—otherwise He would have had to suffer many times since the creation of the world; but now, once for all at the end of the ages, He has been revealed to nullify sin by the sacrifice of Himself. (aiōn g165)

27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom,

Also, inasmuch as men are destined to die but once, after which the judgment,

28 således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.

so the Christ also, having been offered once for all to bear the sins of many—He will appear a second time to those who are eagerly waiting for Him, apart from sin, into salvation.