Hebreerne 3

1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

Chule hiti chun kasopi deitahte, Pathena nahitah jeh ule vana dinga kikou hoto chan neikhoma nahitah jeh uvin, kaphondoh u hiche Yeshua keihon Pathen thupole Thempu chungnunga kaneiyu hi phatechan geilun.

2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

Ajeh iham itileh Mose chu Pathen insung pumpia akingansena a tahsan umtah ahi bang chun, Ama jong alhengdohpa Pathena dinga tahsan umtah ahi.

3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

Hinlah, Insapa chu ainsah sanga vahchoina achan dinga kilomtah ahi banga Yeshua chu Mose sanga gamchenga loupina chang dinga lomtah ahi.

4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

Ajeh iham itileh inkhat cheh hi asapa uma ahin, hinla ijakai hinsadohpa chu Pathen ahi.

5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

Mose chu sohkhat hina a Pathen in'a tahsan umtah hiya ahi. Ama natoh hi khonunga Pathen in ahin phondoh ding vetsahna hiya ahi.

6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

Hinlah Christa chu Chapa hina a Pathen insung pumpia kingansea ahi. Chule eiho Pathen insung hina a ilungngamnau le Christa a ikinepnauva chu ikison jom dingu ahi.

7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

Hijeh chun Lhagao Thengin aseiye, “Tunia nanghon a aw najah uva ahileh,

8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

Israelten keima gamthip a eipatep uva, chua dou lungchang aken uva abol bangu chun nalungu tahsah hih un.

9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

Chupet chun napu napa teuvin kum som li jen thil kidang kanabol ho anamu jeng vangun, eipatep un chule kathohhatna eiveuvin.

10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

Hitichun keima amaho chunga kana lunghang in, chule kaseiyin, ‘Alungthimu keiya konin akiheimang jingun ahi. Keiman kasei thua anung nom pouve.’

11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

Hijeh a chu kalunghanna a kahahsel amaho keima choldona a lutlouhel ding ahiuve, kati ahi.”

12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

Chuti ahileh sopi deitahte, Pathen hing jinga kona kiheimangna aso louna dingin chingtheiyun, lungthim gitlouna le tahsanlelna neihih un.

13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

Tuni akiti thei petcha hin nangho khatle khat kihilchah uvin, hiti chun bolleu chun nangho lah a koima chonset a lhalut le Pathen dounaa lungtah naumlou dingu ahitai.

14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

Ajeh chu eiho achaina geiya Pathen songa ithoh uva itahsan masah pet uva banga idindet uva ahileh, Christa toh aneijousea chu chan neikhoma ihi dingu ahitai.

15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

Akisei chu geldoh un, “Tunikhoa a aw najah uva ahileh, Israelten abol bangu chun nanghon nalungu tahsah cheh hih un.”

16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

Chule koi hiuvem amaho a aw ajah jeng vanguva Pathen douna a kimangchaho chu? Mosen Egypt a kona ahinpuidoh ho chu hilou ham?

17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

Chule koiham kum somli jen Pathen lung hansah ho chu? Amaho chu chonsetbol mipite, atahsau long damsa gamthip'a kijamden ho chu hilou ham?

18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?

Chule Pathen in kihahselna aneipet a kacholngahna a lut louhel dingu ahi atia chu koiho koma thu aseiyem? Asei ngailou miho koma hilou ham?

19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

Hiti chun amahon atahsan lou jeh uvin acholngahna ah aluttapouve ti imutauve.