< Jakobs 1 >

1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
Hiche lekhathot hi Pathen le Pakai Yeshua Christa soh, Jacob a kon ahi. keiman Judah mi atahsan ho Israel phungsom le ni gamtina kithecheh ho henga dinga kajih ahi. Chibai!
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Sopi deitahteho, nangho hahsatna hon nahinphah tenguleh, hichu hachangpa kipana dinga chanpha changin kingaitouvin.
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
Ajehchu natahsanu chu akipatep tengleh, natahsan chu khanglen ding ahi ti naheuve.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
Hijehchun khansah un, ajeh chu nathoh hatnau chu ahung khan'a abulhin tengleh nangho nabulhinuva chule nachamkim uva, imacha kiphahsamna neilou nahi dingu ahi.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
Nanghon chihna na-ngaichat uva ahileh, hongphaltah IPathen'u koma chun thum'un, chutileh Aman napeh dingu ahi. Nathum jeh uva chu Aman nahouset louhel dingu ahi.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
Hinlah Ama koma nathum tenguleh Pathen bou natahsan chu kicheh hen. Lunglinglau hih un, ajeh chu atahsan detlou mi chu twikhanglen kinong le detna neilou huimut lon le tobang hiding ahi.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
Hitobang mi chun Pakaiya kona imacha muding kinepna neihih hen.
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
Amaho kiphaldohna chu Pathen le vannoiya kihom khen'ah ahiuvin, chule abol jouseu chu detna neilou ahiuve.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Tahsan cha avaicha hon kisonna ding khat chu aneiyuve, ajeh chu Pathen in amaho ajabol ahitai.
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
Chule mihao ho chu Pathen in asuhnemu chu kithang-atnan neijou hen. Amaho chu loujaova pahcha neocha tobanga mola ahitauve.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
Nisa sat chu ahungsa cheh cheh in hampa chu asang gop in: Pahcha neocha chu apul in chule ahoina jong amollha jitai. Hitobang a chu, mihaoho jong athilbol doh jouseu toh mollha jeng diu ahiuve.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Patepna le lhepna a thoh hattah'a pang ho chu Pathen in phatthei aboh ding ahi: Chujoutah chule Pathen in Ama ngailuho athutep hinna lallukhuh chu amahon asan dingu ahi.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Chule nanghon lhepna nato tenguleh geldoh un, “Pathen in eilhep patep ahi” tin hinsei hih beh un. Pathen chu thil dihlou bol dingin akilhem patep khapoi chule Ama chun koima alhem khapoi.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
Lhep patepna hi eima ho lung ngaichatna a hung kipanjia hichun eidoha boljiuva chule eipui mang jiu ahi.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Hiche lung ngaichatna ho hin chonset natoh ahin sodohji ahi. Chule chonset chu akhangtou dia akiphal teng leh, hichun thina ahin sohdoh ji ahi.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Hijeh chun sopite, puimang theiyin umhih'un.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Ipi hileh apha le achamkim chu I-Pau Pathena hungkon ahi, Ama chun van hoa vah jouse asem ahi. Ama akichonle theile banga kikhel jing ahipoi.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Ama chun eiho dinga Athutah chu eipeh tah jeh uva pengthah dia eilhendoh u ahi. Chule eiho hi athilsem jouse lah a agou manlu tah chu ihung hiu ahitai.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
Kasopi deitahteho, hiche hi heuvin, nangho thungaina lama gang uvin lang, thuseiyin kino hih un.
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
Mihem lung hanna hin Pathen ngaichat chonphatna ahin lhutpoi.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Hijeh chun, anen anamse chule na hinkhouva aphalou jouse chu paidoh un, chule Pathen in nalunguva akhum Thu chu kisanun, ajeh chu hichun na lhagaovu ahuhhing thei ahi.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
Pathen Thu chu moh ngaitho hih un. Pathen Thun asei chu bolteiyun. Achuti louva ahileh nang le nang ki-ngolbol nahi ding ahitai.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
Ajeh chu nangman Thu chu nangaiya chule najui louva ahileh, phatvet a namai vea tobang nahi ding ahi.
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
Nangma le nangma nakivet jouva nache mang tengleh, itobang lim pua nahi nasumil jitai.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
Hinlah nangman nachamlhat sahthei achamkim kei dan chu chingthei tah'a navet a, chule hichun ipi asei nasuh mil louva najui leh, Pathen in hichu nabol jeh a phatthei naboh ding ahi.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
Nangma hou ngaisah a nakigel a ahia nakam nathunun louva ahileh, nangma tah kingol bol nahin, na Pathen hou chu pannabei hiya ahi.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Pa Pathen mitmua hou thengsel le adihtah chu–meithai ho chule nuneilou le pa neilou ho alunglhah nauva gakhotoa chule vannoiyin suhboh ding jahnom lou hiya ahi.

< Jakobs 1 >