< Amos 6 >

1 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til!
I Zionda hatirjǝm olturƣanlar ⱨǝm Samariyǝ teƣiƣa tayinip aman-esǝn yaxiƣanlar! I ǝllǝrning kattisining ǝrbabliri! Israil jǝmǝti silǝrni izdǝp kelidu — — Silǝrning ⱨalinglarƣa way!
2 Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land?
[Silǝr hǝlⱪⱪǝ]: — «Kalnǝⱨ xǝⱨirigǝ berip kɵrünglar; Xu yǝrdin «büyük Hamat» xǝⱨirigǝ beringlar, Andin Filistiylǝrning xǝⱨiri Gatⱪa qüxüp beⱪinglar; Bular silǝrning ikki padixaⱨliⱪinglardin ǝwzǝlmu? Ularning qegrisi silǝrningkidin kǝngmu?» — [dǝp mahtinip sɵzlǝysilǝr].
3 I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder,
I yaman künni keqiktürmǝkqi bolƣanlar! Silǝr jǝbir-zulumning ⱨɵkümranliⱪini ornitip, uni ɵzünglarƣa yeⱪin ⱪilmaⱪqi bolisilǝr,
4 I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset,
Pil qixida nǝⱪixlǝngǝn kariwatlar üstidǝ yatisilǝr, Diwanliringlar üstidǝ kerilip yatisilǝr, Pada topidin pahlanlarni, Kala ⱪotanliridin mozayni tallap yǝysilǝr,
5 som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David,
Qiltar aⱨangiƣa tǝngkǝx ⱪilip eytisilǝr, Dawuttǝk ɵzünglarƣa sazlarni ijad ⱪilisilǝr,
6 som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.
Xarabni qinilǝp-qinilǝp iqisilǝr, Ɵzünglarƣa sǝrhil mayliⱪ ǝtirlǝrni sürisilǝr, — Biraⱪ kɵnglünglar Yüsüp jǝmǝtining ziyan-zǝhmiti üqün ⱨeq azablanmaydu!
7 Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.
Xunga ular tunji ǝsirgǝ qüxkǝnlǝr arisida ǝsirgǝ elinidu; Kerilip yatⱪanlarning ǝyx-ixriti ahirlixidu.
8 Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.
Rǝb Pǝrwǝrdigar Ɵz ⱨayati bilǝn ⱪǝsǝm ⱪilƣanki, — dǝydu Pǝrwǝrdigar, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Huda, — Mǝn Yaⱪupning ƣururidin bizar boldum, Uning orda-istiⱨkamliridin nǝprǝtlinimǝn; Mǝn bu xǝⱨǝrni, xundaⱪla uningdiki ⱨǝmmini düxmǝngǝ tǝngla ɵtküzüp berimǝn;
9 Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø.
Wǝ ǝmǝlgǝ axuruliduki, Bir ɵydǝ on adǝm bolup ⱪalsa, bu onǝylǝnmu ɵlidu.
10 Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham, skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes!
Əgǝr mǝlum bir ɵlgüqining tuƣⱪini, yǝni ɵlgüqining jǝsitini kɵydürüxkǝ mǝs’ul kixi ustihanlarni kɵtürüp ɵydin qiⱪiwetip, ɵy iqidiki yǝnǝ birsidin: — «Ⱪexingda yǝnǝ birsi barmu?» dǝp sorisa, u «Yoⱪ» dǝydu, Andin [tuƣⱪini] yǝnǝ: «Süküt! Pǝrwǝrdigarning namini tilƣa eliximizƣa bolmaydu!» — dǝydu.
11 For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner.
Sǝwǝbi, Pǝrwǝrdigar buyruⱪ qüxüridu, Wǝ qong ɵyni parǝ-parǝ ⱪiliwetidu, Kiqik ɵynimu qak-qekidin yerip qeⱪiwetidu.
12 Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.
Atlar tax üstidǝ qapalamdu? Adǝmlǝr axu yǝrni kalilar bilǝn aƣduralamdu? Biraⱪ silǝr adalǝtni ɵt süyigǝ, Ⱨǝⱪⱪaniyliⱪning mewisini ǝmǝngǝ aylandurƣansilǝr —
13 I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde?
— Yoⱪ bir nǝrsidin xadlinip kǝtkǝnsilǝr, «Ɵz küqimizgǝ tayinip ⱪudrǝtkǝ igǝ bolƣanmiz» — degǝnsilǝr.
14 For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken.
Qünki mana, i Israil jǝmǝti, — dǝydu Pǝrwǝrdigar, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Huda, — Mǝn silǝr bilǝn ⱪarxilixidiƣan bir ǝlni turƣuzimǝn; Ular Hamat xǝⱨirining dawinidin Arabaⱨ eⱪimiƣiqǝ silǝrni harlaydu.

< Amos 6 >