Sakarias 9
1 Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land; også i Damaskus skal det slå sig ned - for Herren har øie med menneskene og med alle Israels stammer -
Pǝrwǝrdigarning sɵzidin yüklǝngǝn bexarǝt — Hadrak zemini wǝ Dǝmǝxⱪ üstigǝ ⱪonidu (qünki Pǝrwǝrdigarning nǝziri adǝmlǝr wǝ Israilning barliⱪ ⱪǝbililiri üstididur);
2 likeså i Hamat, som grenser til det, også i Tyrus og Sidon, fordi de der er så kloke.
U bularƣa qegridax bolƣan Hamatⱪa, Tur wǝ Zidon üstigimu ⱪonidu. Tur tolimu «dana» bolƣaqⱪa,
3 Tyrus bygget sig en festning, og det dynget op sølv som støv og fint gull som skarn på gatene.
ɵzi üqün ⱪorƣan ⱪurƣan, kümüxni topidǝk, sap altunni koqilardiki patⱪaⱪtǝk dɵwilǝp ⱪoyƣan.
4 Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.
Mana, Rǝb uni mal-dunyasidin ayriwetidu, uning küqini dengizda yoⱪ ⱪilidu; u ot tǝripidin yǝp ketilidu.
5 Askalon ser det og frykter, og Gasa, som vrir sig i angst, likeså Ekron, fordi dets håp er blitt til skamme; Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo.
Axkelon buni kɵrüp ⱪorⱪidu; Gazamu kɵrüp azablinip tolƣinip ketidu; Əkronmu xundaⱪ, qünki uning arzu-ümidi tozup ketidu; padixaⱨ Gazadin yoⱪap ketidu, Axkelon adǝmzatsiz ⱪalidu.
6 I Asdod skal det bare bo fremmed pakk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet,
Xuning bilǝn Axdodta ⱨaramdin bolƣan birsi turidu; Mǝn Filistiylǝrning mǝƣrurluⱪi wǝ pǝhrini yoⱪitimǝn.
7 jeg vil ta offerblodet ut av deres munn og det vederstyggelige offerkjøtt bort fra deres tenner; og da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt.
Mǝn aƣzidin ⱪanlarni, uning ⱨaram yegǝn yirginqlik nǝrsilǝrni qixliri arisidin elip ketimǝn; andin ⱪelip ⱪalƣanlar bolsa, ular Hudayimizƣa tǝwǝ bolup, Yǝⱨudada yolbaxqi bolidu; Əkronning orni Yǝbus ⱪǝbilisidikilǝrgǝ ohxax bolidu.
8 Og jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går, og ingen voldsherre skal mere komme over dem; for nu ser jeg med egne øine hvorledes det er.
Mǝn ⱪoxun tüpǝylidin, yǝni ɵtüp kǝtküqi wǝ ⱪaytip kǝlgüqi tüpǝylidin Ɵz ɵyüm ǝtrapida qedirimni tiktürimǝn; ǝzgüqi ⱪaytidin uningdin ɵtmǝydu; qünki Ɵz kɵzüm bilǝn kɵzitimǝn.
9 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.
Zor xadlan, i Zion ⱪizi! Tǝntǝnǝlik nida ⱪil, i Yerusalem ⱪizi! Ⱪaranglar, padixaⱨing yeningƣa kelidu; U ⱨǝⱪⱪaniy wǝ nijatliⱪ bolidu; Kǝmtǝr-mɵmin bolup, Mada exǝkkǝ, yǝni exǝk tǝhiyigǝ minip kelidu;
10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.
Xuning bilǝn Mǝn jǝng ⱨarwilirini Əfraimdin, Atlarni Yerusalemdin mǝⱨrum ⱪiliwetimǝn; Jǝng oⱪyasimu elip taxlinidu. U bolsa ǝllǝrgǝ hatirjǝmlik-tinqliⱪni jakarlap yǝtküzidu; Uning ⱨɵkümranliⱪi dengizdin dengizƣiqǝ, [Əfrat] dǝryasidin yǝr yüzining qǝtlirigiqǝ bolidu.
11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.
Əmdi seni bolsa, sanga qüxürülgǝn ǝⱨdǝ ⱪeni tüpǝylidin, Mǝn arangdiki mǝⱨbuslarni susiz orǝktin azadliⱪⱪa qiⱪirimǝn.
12 Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.
Mustǝⱨkǝm jayƣa ⱪaytip kelinglar, i arzu-ümidning mǝⱨbusliri! Bügün Mǝn jakarlap eytimǝnki, tartⱪan jazaliringning ǝksini ikki ⱨǝssilǝp sanga ⱪayturimǝn.
13 For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra'im på buen, og jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan, og jeg gjør dig lik en kjempes sverd.
Qünki Ɵzüm üqün Yǝⱨudani oⱪyadǝk egildürdüm, Əfraimni oⱪ ⱪilip oⱪyaƣa saldim; Mǝn oƣul baliliringni ornidin turƣuzimǝn, i Zion — ular sening oƣul baliliringƣa ⱪarxi jǝng ⱪilidu, i Gretsiyǝ! I Zion, Mǝn seni palwanning ⱪolidiki ⱪiliqtǝk ⱪilimǝn.
14 Og Herren skal åpenbare sig over dem, og hans pil skal fare ut som lynet; Herren, Israels Gud, skal støte i basunen og fare frem i sønnenstormene.
Pǝrwǝrdigar ularning üstidǝ kɵrünidu; Uning oⱪi qaⱪmaⱪtǝk etilip uqidu. Rǝb Pǝrwǝrdigar kanayni qalidu; U jǝnubtiki dǝⱨxǝtlik ⱪara ⱪuyunlarni billǝ elip yürüx ⱪilidu.
15 Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem, og de skal opsluke sine fiender og trå dem under føtter som slyngestener; de skal drikke deres blod og larme som av vin, og de skal bli fulle av blodet som offerskålen, som alterets hjørner.
Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar ular üqün mudapiǝ bolidu; ular salƣa taxlirini kukum ⱪilip, dǝssǝp qǝylǝydu; ular iqiwelip, xarab kǝypini sürgǝnlǝrdǝk ⱪiyⱪas-sürǝn kɵtüridu; ular [ⱪanƣa] milǝngǝn ⱪurbangaⱨning bürjǝkliridǝk, [ⱪanƣa] toldurulƣan ⱪaqilardǝk bolidu.
16 Og Herren deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord; for de er som edelstener i en krone og stråler over hans land;
Xu küni Pǝrwǝrdigar bolƣan ularning Hudasi ularni Ɵzüm baⱪⱪan padam bolƣan hǝlⱪim dǝp bilip ⱪutⱪuzidu; qünki ular taj gɵⱨǝrliridǝk Uning zemini üstidǝ kɵtürülidu.
17 for hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin jomfruer blomstre op.
Xunqǝ zordur Uning meⱨribanliⱪi, xunqǝ ⱪaltistur Uning güzǝlliki! Ziraǝtlǝr yigitlǝrni, yengi xarab ⱪizlarni yaxnitidu!
