Apostlenes-gjerninge 26
1 Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar:
Then Agrippa said to Paul, “You have permission to speak for yourself.” So Paul stretched out his hand and began his defense:
2 Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig,
“I consider myself fortunate, King Agrippa, in that I am to make my defense before you this day concerning the things of which I am accused by the Jews,
3 for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig.
especially because you are expert in all the Jewish customs and issues; therefore I beg you to hear me patiently.
4 Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder,
Really, the Jews all know my way of life from my youth, which was spent from the beginning among my own nation in Jerusalem,
5 da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.
since they have known me for a long time, if they were willing to testify, that according to the strictest sect of our religion I lived as a Pharisee.
6 Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,
And now I stand here being judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
7 det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!
to which our twelve tribes, earnestly serving God night and day, hope to attain. It is because of this hope that I am accused by the Jews, King Agrippa.
8 Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?
Why should any of you consider it incredible that God raises the dead?
9 Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;
“However, I myself thought that I had to perpetrate many things in opposition to the name of Jesus the Natsorean;
10 det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,
I actually did this in Jerusalem, and many of the saints I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death I cast my vote against them.
11 og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.
Yes, I punished them often in every synagogue, trying to force them to blaspheme; I was so excessively enraged against them that I persecuted them even to foreign cities.
12 Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene;
“It was on one of those journeys, as I was going to Damascus with authority and a commission from the chief priests,
13 og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig,
at midday, O king, as I was on the road, I saw a light from heaven brighter than the sun, blazing around me and those traveling with me.
14 og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden.
Well we all fell to the ground and I heard a voice speaking to me and saying in the Hebrew language: ‘Saul, Saul, why are you persecuting me? It is hard for you to kick against the goads.’
15 Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
So I said, ‘Who are you, Lord?’ And He said: ‘I am Jesus, whom you are persecuting.
16 Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig,
Now get up and stand on your feet; because I have appeared to you for this purpose, to appoint you as a servant and a witness both of the things you have seen and of the things I will reveal to you,
17 idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til
delivering you from ‘the people’ and the ethnic nations, to which I am sending you:
18 for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig.
to open their eyes, so as to bring them back from darkness into light and from the authority of Satan to God, that they may receive forgiveness of sins and an inheritance among those who are sanctified, by faith into me.’
19 Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn;
Therefore, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision
20 men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
—first to those in Damascus and Jerusalem, then to all the region of Judea and to the ethnic nations, I still preach: ‘repent and turn back to God, doing works worthy of repentance.’
21 For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel.
That is why the Jews seized me in the temple and tried to kill me.
22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje:
So then, having experienced the help that is from God, I stand to this day testifying to both small and great, saying nothing beyond what both the prophets and Moses said would happen
23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.
—that the Messiah would suffer; that as the first to rise from the dead He would proclaim light to both ‘the people’ and the ethnic nations.”
24 Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd.
Well as he thus made his defense, Festus said with a loud voice: “Paul, you are crazy! Your great learning is driving you insane!”
25 Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.
So he said: “I am not crazy, most excellent Festus; rather I pronounce words of truth and reasonableness.
26 For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok.
For the king knows about these things, before whom I speak freely; for I am convinced that none of this has escaped his notice, since it was not done in a corner.
27 Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe.”
28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen.
So Agrippa said to Paul, “You will soon persuade me to become a Christian!”
29 Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.
So Paul said, “Whether sooner or later, I would to God that not only you but also all who are hearing me this day may become such as I am, except for these chains.”
30 Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem,
Upon his saying this, the king stood up, along with the governor and Bernice and those sitting with them;
31 og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker.
and when they had withdrawn they started talking among themselves, saying, “This man is doing nothing deserving of death or chains.”
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren.
And Agrippa said to Festus, “This man could have been set free, if he had not appealed to Caesar.”
