Apostlenes-gjerninge 25

1 Da nu Festus hadde tiltrådt landshøvding-embedet, drog han tre dager derefter op til Jerusalem fra Cesarea.

Now upon assuming the province, after three days Festus went up from Caesarea to Jerusalem.

2 Yppersteprestene og jødenes første menn førte da klage hos ham mot Paulus og kom frem med en bønn til ham;

Then the chief priests and the principal men of the Jews informed him against Paul and started importuning him,

3 med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien.

begging a favor from him, that he would summon him to Jerusalem—preparing an ambush to kill him along the way.

4 Men Festus svarte da at Paulus blev holdt i varetekt i Cesarea, og at han selv snart vilde dra dit;

However Festus answered that Paul should be kept at Caesarea, he himself being about to go there shortly.

5 de altså av eder, sa han, som har myndighet til det, kan jo dra ned med mig, om det er noget i veien med denne mann, og fremføre sin klage imot ham.

He said, “So let those who are competent among you go down with me; if there is anything against this man, let them accuse him.”

6 Efterat han nu hadde vært bare åtte eller ti dager hos dem, drog han ned til Cesarea; dagen efter satte han sig på sitt dommersete og bød at Paulus skulde føres frem.

When he had stayed among them more than ten days, he went down to Caesarea; the next day he sat on the judgment seat and commanded Paul to be brought.

7 Da han var kommet, stilte de jøder som var kommet fra Jerusalem, sig rundt omkring ham og førte mange svære klager imot ham; men de var ikke i stand til å bevise dem,

When he had come, the Jews who had come down from Jerusalem made a circle, bringing against Paul many serious charges that they could not prove,

8 da Paulus forsvarte sig og sa: Hverken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg syndet i noget stykke.

while he defended himself, “Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar did I commit any sin.”

9 Men da Festus gjerne vilde vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra op til Jerusalem og der få dom av mig i denne sak?

But Festus, wanting to do the Jews a favor, answered Paul by saying, “Are you willing to go up to Jerusalem to be judged by me there concerning these things?”

10 Da sa Paulus: Jeg står for keiserens domstol, og der er det min rett å dømmes. Mot jødene har jeg ingen urett gjort, som også du godt vet.

So Paul said: “I am standing before Caesar's judgment seat, where I ought to be tried. To the Jews I have done no wrong, as even you know very well.

11 Har jeg urett, og har jeg gjort noget som fortjener døden, da ber jeg mig ikke fri for å dø; men er det ikke noget i det som disse fører klagemål imot mig for, da kan ingen overgi mig til dem bare for å gjøre dem til lags; jeg innanker min sak for keiseren.

Now if I really am in the wrong and have perpetrated anything worthy of death, I do not refuse to die; but if there is nothing to the things of which these are accusing me, no one has the right to give me to them. I appeal to Caesar!”

12 Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare.

Then Festus, when he had conferred with his counsel, answered: “You have appealed to Caesar. To Caesar you shall go!”

13 Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus.

Now when some days had passed, Agrippa the king and Bernice arrived in Caesarea to congratulate Festus.

14 Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange;

Since they were spending many days there, Festus laid Paul's case before the king, saying: “There is a certain man left a prisoner by Felix;

15 da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham.

about whom, when I was in Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews informed me, asking for punishment against him;

16 Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet.

to whom I answered that it is not a custom with Romans to deliver any man to destruction before the accused has his accusers face to face and has opportunity for defense against the accusation.

17 Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem.

So when they had assembled here, without any delay, the next day I sat on the judgment seat and commanded the man to be brought.

18 Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt;

When the accusers stood up, they brought no charge against him of such things as I supposed,

19 men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.

but had certain issues against him about their religion, and about a certain dead Jesus whom Paul affirmed to be living.

20 Da jeg nu var rådvill og ikke visste hvorledes denne sak burde undersøkes, spurte jeg om han vilde reise til Jerusalem og der få dom i saken.

And since I was at a loss how to investigate such matters, I asked whether he was willing to go to Jerusalem and be judged there concerning these things.

21 Men da Paulus innanket sin sak for å bli holdt i varetekt til keiserens dom, bød jeg at han skulde holdes i varetekt inntil jeg kan sende ham til keiseren.

But when Paul appealed to be reserved for the decision of the Emperor, I commanded him to be kept until I can send him to Caesar.”

22 Agrippa sa da til Festus: Jeg vilde også gjerne høre denne mann. Han svarte: Imorgen skal du få høre ham.

Then Agrippa said to Festus, “I myself would also like to hear the man.” So he said, “Tomorrow you shall hear him.”

23 Dagen efter kom da Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen sammen med de øverste høvedsmenn og de gjæveste menn i byen, og på Festus' bud blev Paulus ført frem.

So the next day, when Agrippa and Bernice had come with great pomp and entered the auditorium, with the commanding officers and the more prominent men of the city, at Festus' command Paul was brought in.

24 Festus sier da: Kong Agrippa og alle I menn som her er samlet med oss! Her ser I den om hvem hele jødenes hop søkte mig både i Jerusalem og her, og ropte på at han ikke burde få leve lenger.

And Festus said: “King Agrippa, and all you men who are here with us: consider this man, about whom the whole Jewish community petitioned me, both at Jerusalem and here, vociferating that it was not fitting for him to live any longer.

25 Men da jeg kom efter at han ikke har gjort noget som fortjener døden, og da han også selv innanket sin sak for keiseren, satte jeg mig fore å sende ham dit.

But when I found that he had committed nothing worthy of death, besides he himself having appealed to the Emperor, I decided to send him.

26 Noget pålitelig å skrive til min herre om ham har jeg ikke; derfor førte jeg ham frem for eder, og mest for dig, kong Agrippa, forat jeg kan ha noget å skrive når han er blitt forhørt.

But I have nothing certain to write to my lord concerning him. Therefore I have brought him before all of you, and especially before you, King Agrippa, so that after the examination I may have something to write.

27 For det tykkes mig meningsløst, når jeg sender en fange, da ikke å gi oplysning om klagene mot ham.

Because it seems to me unreasonable to send a prisoner and not to specify the charges against him.”