2 Krønikebok 14

1 Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.

Abiya ata-bowiliri arisida uhlidi, kixilǝr uni «Dawut xǝⱨiri»gǝ dǝpnǝ ⱪildi. Oƣli Asa uning orniƣa padixaⱨ boldi. Asa padixaⱨ bolƣan künlǝrdǝ on yil tinq ɵtti.

2 Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.

Asa Hudasi Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ durus wǝ toƣra bolƣanni ⱪildi.

3 Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.

U yat ǝllǝrdin kǝlgǝn but ⱪurbangaⱨlirini wǝ «yuⱪiri jaylar»ni yoⱪitip, «but tüwrük»lǝrni ɵrüp qeⱪip, Axǝraⱨ butlirini kisip taxlidi,

4 Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.

Yǝⱨudalarƣa ata-bowilirining Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigarni izdǝxni, muⱪǝddǝs ⱪanun-ǝmrlǝrni tutuxni ǝmr ⱪildi.

5 I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.

U yǝnǝ Yǝⱨuda zeminidiki ⱨǝrbir xǝⱨǝrlǝrdin «yuⱪiri jaylar»ni wǝ «kün tüwrükliri»ni yoⱪatti. U qaƣda pütün padixaⱨliⱪ uning ⱨɵkümranliⱪida tinq-asayixliⱪta ɵtti.

6 Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.

U yǝnǝ Yǝⱨuda zeminida birnǝqqǝ ⱪorƣanliⱪ xǝⱨǝrlǝrni saldurdi, qünki yurt-zemin aramliⱪta boldi; Pǝrwǝrdigar uningƣa aramliⱪ bǝrgǝqkǝ, xu yillarda ⱨeq urux bolmidi.

7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.

U Yǝⱨudalarƣa: — Zemin aldimizda tinq turƣanda, bu xǝⱨǝrlǝrni sepil bilǝn ⱪorxalƣan, munarliⱪ, baldaⱪliⱪ ⱪowuⱪliri bolƣan xǝⱨǝrlǝr ⱪilip ⱪurayli; qünki biz Hudayimiz Pǝrwǝrdigarni izdiginimiz üqün U tinqlik bǝrdi; biz Uni izdǝp kǝlduⱪ wǝ U bizning tɵt ǝtrapimizda bizgǝ aramliⱪ bǝrdi, dedi. Xuning bilǝn ular ⱪuruluxni baxlidi wǝ ixliri onguxluⱪ boldi.

8 Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.

Asaning ⱪoxuni bar idi; Yǝⱨuda ⱪǝbilisidin ⱪalⱪan wǝ nǝyzǝ bilǝn ⱪorallanƣan üq yüz ming ǝskiri, Binyamin ⱪǝbilisidin sipar wǝ oⱪya bilǝn ⱪorallanƣan ikki yüz sǝksǝn ming kixilik; ularning ⱨǝmmisi batur ǝzimǝtlǝr idi.

9 Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.

U qaƣda Zǝraⱨ isimlik bir Efiopiy milyon kixilik ⱪoxuni bilǝn üq yüz jǝng ⱨarwisini baxlap, [Asaƣa] ⱨujum ⱪozƣap Marǝxaⱨƣa kǝldi.

10 Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.

Asa uning bilǝn ⱪarxilixixⱪa atlandi; ular Marǝxaⱨⱪa yeⱪin Zǝfataⱨ jilƣisiƣa kelip, bir-birigǝ ⱪarxi sǝp tüzüp turuxti.

11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!

Asa Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa nida ⱪilip: — I Pǝrwǝrdigar, Ɵz bǝndǝnggǝ yardǝm bǝrsǝng, u küqlük bolsun, ajiz bolsun Sǝn üqün ⱨeqⱪanqǝ ix ǝmǝs. I Pǝrwǝrdigar Hudayimiz, bizgǝ yardǝm ⱪilƣaysǝn; qünki biz Sanga tayinimiz wǝ Sening namingda bu zor ⱪoxunƣa ⱪarxi atlinip qiⱪtuⱪ. I Pǝrwǝrdigar, Sǝn bizning Hudayimizdursǝn, insanlar Seningdin ƣalip kǝlmisun! — dedi.

12 Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.

Xuning bilǝn Pǝrwǝrdigar Asa wǝ Yǝⱨudalar aldida Efiopiylǝrni urup tiripirǝn ⱪiliwǝtti, Efiopiylǝr ⱪaqti.

13 Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.

Asa ɵz adǝmliri bilǝn birliktǝ ularni taki Gǝrarƣiqǝ ⱪoƣlidi; Efiopiylǝr xundaⱪ yiⱪitildiki, ulardin bir adǝmmu tirik ⱪalmidi; qünki ular Pǝrwǝrdigarning aldida wǝ uning ⱪoxuni aldida kukum-talⱪan ⱪilindi. Yǝⱨudalar ƣayǝt zor jǝng ƣǝnimǝtlirini ⱪoliƣa elip kǝtti.

14 Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.

Ular yǝnǝ Gǝrar ǝtrapidiki barliⱪ xǝⱨǝrlǝrgǝ ⱨujum ⱪilip ixƣal ⱪildi; qünki Pǝrwǝrdigardin zor bir ⱪorⱪunq muxu xǝⱨǝrlǝrdikilǝrni basⱪanidi. Yǝⱨudalar yǝnǝ ⱨǝmmǝ xǝⱨǝrni birnimu ⱪoymay bulang-talang ⱪildi, qünki ularda tolimu kɵp mal-mülük bar idi.

15 Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.

Ular yǝnǝ mal baⱪⱪan qarwiqilarning qedir-ⱪotanliriƣimu zǝrb ⱪilip, naⱨayiti kɵp ⱪoy wǝ tɵgilǝrni elip Yerusalemƣa ⱪaytti.