2 Krønikebok 13

1 I kong Jeroboams attende år blev Abia konge over Juda.

Padixaⱨ Yǝroboamning sǝltǝnitining on sǝkkizinqi yili Abiya Yǝⱨudaning üstigǝ padixaⱨ boldi.

2 Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor hette Mikaja; hun var datter av Uriel og var fra Gibea. Mellem Abia og Jeroboam var det krig.

U Yerusalemda üq yil sǝltǝnǝt ⱪildi; uning anisining ismi Mikaya bolup, u Gibeaⱨliⱪ Uriyǝlning ⱪizi idi. Abiya bilǝn Yǝroboam otturisida urux boldi.

3 Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn; men Jeroboam stilte sig i fylking mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, også djerve stridsmenn.

Abiya jǝng ⱪilix üqün hillanƣan jǝngqilǝrdin tɵt yüz mingni baxlap qiⱪti; Yǝroboammu hillanƣan batur jǝngqilǝrdin sǝkkiz yüz mingni baxlap qiⱪip, Abiyaƣa ⱪarxi sǝp tüzüp turdi.

4 Abia gikk op på fjellet Semara'im, som hører til Efra'im-fjellene, og trådte frem og sa: Hør på mig, Jeroboam og hele Israel!

Abiya Əfraim taƣliⱪ rayonidiki Zǝmarayim teƣiƣa qiⱪip mundaⱪ dedi: — «I Yǝroboam wǝ Israil hǝlⱪi, gepimgǝ ⱪulaⱪ selinglar!

5 Skulde I ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel til evig tid, ham og hans sønner, ved en saltpakt?

Bilmǝmsilǝr, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigar «tuzluⱪ ǝⱨdǝ» ⱪilip, Israilning üstidiki padixaⱨliⱪni Dawutⱪa wǝ uning ǝwladliriƣa mǝnggügǝ tǝⱪdim ⱪilƣanƣu?

6 Men Jeroboam, Nebats sønn, Salomos, Davids sønns tjener, gjorde oprør mot sin herre.

Lekin Dawutning oƣli Sulaymanning ⱪuli, Nibatning oƣli Yǝroboam ⱪozƣilip ɵz ƣojisidin yüz ɵridi.

7 Og det samlet sig om ham en flokk løse folk og onde mennesker, og de satte sig med vold op imot Rehabeam, Salomos sønn; og Rehabeam var ung og motløs og kunde ikke stå sig mot dem.

Xuning bilǝn bǝzi muttǝⱨǝmlǝr, «Beliyalning baliliri» uning yeniƣa yiƣilip, Sulaymanning oƣli Rǝⱨoboam bilǝn ⱪarxilixixⱪa ɵzlirini küqlǝndürdi; Rǝⱨoboam u qaƣda tehi yax, sǝbiy balidǝk bolƣaqⱪa, ularƣa tǝng kelǝlmidi.

8 Og nu tenker I at I kan stå eder mot Herrens kongedømme, som Davids sønner har i hende, fordi I er en stor hop og har hos eder de gullkalver som Jeroboam lot gjøre forat de skulde være eders guder.

Əmdi silǝr Pǝrwǝrdigarning Dawutning ǝwladlirining ⱪoliƣa tapxurƣan padixaⱨliⱪiƣa ⱪarxi qiⱪip «ɵzimizni kɵrsitimiz» dǝysilǝr; silǝrning adiminglar dǝrwǝⱪǝ kɵptur; silǝrdǝ yǝnǝ Yǝroboam silǝrgǝ yasap bǝrgǝn, ilaⱨlar dǝp ⱪarilidiƣan altun mozaylar bar.

9 Har I ikke jaget bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene og selv gjort eder prester, som folkene i hedningelandene gjør? Hver den som kommer med en ung okse og syv værer for å fylle sin hånd, han blir prest for disse guder som ikke er guder.

Silǝr Pǝrwǝrdigarning kaⱨinliri bolƣan Ⱨarunning ǝwladliri bilǝn Lawiylarni ⱪoƣliwetip, yǝr yüzidiki baxⱪa ǝllǝr ⱪilƣinidǝk ɵzliringlarƣa [haliƣanqǝ] kaⱨin tikliwalƣan ǝmǝsmidinglar? Kimdǝkim bir torpaⱪ wǝ yǝttǝ ⱪozini elip kelip ɵzümni [kaⱨinliⱪⱪa] beƣixlaymǝn desǝ, u Huda bolmiƣan butlarƣa kaⱨin bolalaydu!

10 Men vår Gud er Herren; vi har ikke forlatt ham, og sønner av Aron tjener Herren som prester, og levittene utfører sitt arbeid;

Lekin biz bolsaⱪ, Pǝrwǝrdigar bizning Hudayimizdur, biz uningdin waz kǝqmiduⱪ; Pǝrwǝrdigarning hizmitidǝ bolƣan kaⱨinlar bolsa Ⱨarunning ǝwladliridur, Lawiylar ularning hizmitidǝ turmaⱪta.

11 hver morgen og aften brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren og legger frem skuebrød på bordet av rent gull og holder gull-lysestaken og dens lamper i stand og tender den hver aften; vi tar vare på hvad Herren vår Gud vil ha varetatt, men I har forlatt ham.

Ular ⱨǝr küni ǝtisi-ahximi Pǝrwǝrdigarƣa kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarni sunup, esil huxbuy yaⱪidu. Pakiz xirǝgǝ «tǝⱪdim nanlar»mu tizip ⱪoyulidu, ⱨǝr küni kǝqtǝ ular altun qiraƣdan üstidiki qiraƣlarni yandurulidu; qünki biz Hudayimiz Pǝrwǝrdigarning tapxuruⱪiƣa ǝmǝl ⱪilip keliwatimiz. Biraⱪ silǝr bolsanglar uningdin waz kǝqtinglar.

12 Sannelig, Gud er med oss, han er vår fører, og vi har hans prester med larmtrompetene for å blåse til strid mot eder. I Israels barn, strid ikke mot Herren, eders fedres Gud! For det vil ikke lykkes for eder!

Ⱪaranglar, Huda bizni Baxliƣuqi bolup biz bilǝn billidur; ⱪolliriƣa kanay alƣan, silǝrgǝ ⱨujum ⱪilixⱪa signal qilixⱪa tǝyyar turidiƣan uning kaⱨinlirimu biz bilǝn billidur. I Israil baliliri, ata-bowanglarning Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigar bilǝn jǝng ⱪilmanglar; qünki silǝr ⱨǝrgiz ƣǝlibǝ ⱪazinalmaysilǝr».

13 Men Jeroboam lot et bakhold dra omkring for å komme bak på dem, så de selv var foran Judas menn, og bakholdet i ryggen på dem.

Lekin Yǝroboam ularning arⱪisidin ⱨujum ⱪilmaⱪ üqün bɵktürmǝ ⱪoyƣanidi. Xundaⱪki, Israillar Yǝⱨudalarning aldi tǝripidǝ idi wǝ bɵktürmǝ ⱪoxun ularning arⱪa tǝripidǝ saⱪlap turatti.

14 Og da Judas menn vendte sig om, fikk de se fienden både foran sig og bak sig; da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene.

Yǝⱨudalar burulup ⱪarisa, mana ɵzliri aldi-arⱪidin ⱨujumƣa uqrawatatti; ular Pǝrwǝrdigarƣa pǝryad kɵtürdi, kaⱨinlarmu kanaylarni qaldi.

15 Og Judas menn opløftet krigsrop; da skjedde det, at med det samme Judas menn opløftet krigsropet, da lot Gud Jeroboam og hele Israel bli slått av Abia og Juda.

Buning bilǝn Yǝⱨudalar ⱪattiⱪ quⱪan kɵtürüxti; wǝ xundaⱪ boldiki, Yǝⱨudalar ⱪattiⱪ quⱪan kɵtürüxüwatⱪanda, Huda Yǝroboam bilǝn barliⱪ Israillarni Abiya bilǝn Yǝⱨudalarning aldidin urup terǝ-pǝrǝng ⱪildi.

16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.

Israillar Yǝⱨudalarning aldidin ⱪaqti; Huda ularni Yǝⱨudalarning ⱪoliƣa tapxurdi.

17 Og Abia og hans folk voldte et stort mannefall iblandt dem, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn av Israel.

Abiya bilǝn uning adǝmliri Israillarni ⱪattiⱪ ⱪirƣin ⱪildi; Israillardin hillanƣan bǝx yüz ming ǝskǝr ⱪǝtl ⱪilindi.

18 Således blev Israels barn dengang ydmyket; men Judas barn blev sterke, fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud.

Bu qaƣda Israillar tɵwǝn ⱪilindi; Yǝⱨudadikilǝr ata-bowilirining Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa tayanƣanliⱪi üqün ƣǝlibǝ ⱪazandi.

19 Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham byene Betel med tilhørende småbyer og Jesana med tilhørende småbyer og Efron med tilhørende småbyer.

Abiya Yǝroboamning kǝynidin ⱪoƣlap mangdi; u uning ilkidin birⱪanqǝ xǝⱨirini, yǝni Bǝyt-Əl wǝ uningƣa ⱪaraxliⱪ yeza-bazarlarni, Yexanaⱨ wǝ uningƣa ⱪaraxliⱪ yeza-bazarlarni, Əfron wǝ uningƣa ⱪaraxliⱪ yeza-bazarlarni tartiwaldi.

20 Jeroboam maktet ikke mere noget så lenge Abia levde, og Herren slo ham så han døde.

Yǝroboam Abiyaning künliridǝ ⱪaytidin küqlinǝlmidi. Pǝrwǝrdigarning uni uruxi bilǝn u ɵldi.

21 Men Abia blev mektig. Han tok sig fjorten hustruer og fikk to og tyve sønner og seksten døtre.

Abiya bolsa ɵzini ⱪudrǝt tapⱪuzdi; u on tɵt hotun elip, yigirmǝ ikki oƣul, on altǝ ⱪiz pǝrzǝnt kɵrdi.

22 Hvad som ellers er å fortelle om Abia, om hans ferd og hans foretagender, det er opskrevet i profeten Iddos historiebok.

Abiyaning baxⱪa ixliri, uning mangƣan yolliri wǝ eytⱪan sɵzliri «Iddo pǝyƣǝmbǝrning tǝⱨlili»dǝ pütülgǝndur.