1 Korintierne 9

1 Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?

Am I not an apostle? Am I not free? Have I not seen Jesus Christ our Lord? Are you not my work in the Lord?

2 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

If I am not an apostle to others, yet at least I am to you, because you are the seal of my apostleship in the Lord.

3 Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig.

My defense to those who are judging me is this:

4 Har vi ikke rett til å ete og drikke?

Do we have no right to eat and drink?

5 Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas?

Do we have no right to take along a believing wife, just as the rest of the apostles and the Lord's brothers and Cephas?

6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?

Or is it only Barnabas and I who have no right to forego working?

7 Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk?

Who ever serves as a soldier at his own expense? Who plants a vineyard and does not eat of its fruit? Or who tends a flock and does not drink of its milk?

8 Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?

I am not saying these things as a mere man, am I? Does not the Law also say the same?

9 I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte,

For it stands written in the Law of Moses: “You shall not muzzle an ox that is threshing.” Is it really about the oxen that God is concerned,

10 eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.

or does He surely say it for our sakes? Yes, it was written for us, that he who plows should plow in hope, and he who threshes in hope should partake of his hope.

11 Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder?

Since we planted spiritual things in you, is it a big deal if we reap material things from you?

12 Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium.

If others have a share in this right from you, do not we even more? Nevertheless we have not used this right, but we put up with everything so as not to cause any hindrance to the Gospel of Christ.

13 Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?

Do you not know that those who minister the sacred things eat from the temple, and those who serve at the altar have a share in the altar?

14 Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.

So also the Lord has instructed those who proclaim the Gospel to live from the Gospel.

15 Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

Now I have not used any of these rights, nor have I written these things that it should be done so in my case; for it would be better for me to die than that anyone should make my boasting void

16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet!

—I cannot boast because I preach the Gospel, because I am compelled to do so; indeed, woe is me if I do not preach it!

17 For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd.

(If I do this of my own volition, I have a reward; but if otherwise, I have been entrusted with a commission.)

18 Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet.

So what is my reward? That when I evangelize I may present the Gospel of Christ without charge, so as not to use my rights in the Gospel.

19 For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste,

Though being free from all men, I have made myself a slave to all, in order that I might win the more:

20 og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven;

To the Jews I became as a Jew, that I might win Jews; to those under law as under law, that I might win those under law;

21 for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov;

to those without law as without law (not being without law toward God but under law toward Christ), that I might win those without law;

22 for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

to the weak I became as weak, that I might win the weak. I have become all things to all men, that I might by all means save some.

23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det.

Now I do this for the sake of the Gospel, so as to become its partner.

24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den!

Do you not know that in a stadium race all the runners run, but one gets the prize? Run like that, so that you may win.

25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

All athletic competitors exercise general self-control—they do it in order to receive a perishable crown, but we an imperishable one.

26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været;

So that is how I ‘run’, with a definite goal; that is how I fight, with well-aimed blows.

27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

Yes, I discipline my body and bring it into subjection, lest, having preached to others, I myself should be rejected.