1 Korintierne 7

1 Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

Now concerning the things about which you wrote to me: it is good for a man not to touch a woman.

2 men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

But because of the fornications, let each man have his own wife, and let each woman have her own husband.

3 Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

Let the husband render to his wife the affection due her, and likewise also the wife to her husband.

4 hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

The wife does not have authority over her own body, but the husband does; similarly also the husband does not have authority over his own body, but the wife does.

5 Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

Do not deprive one another except by mutual consent for a season, so that you may devote yourselves to fasting and to prayer, and come together again so that Satan may not tempt you because of your lack of self-control.

6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

Now I say this as a concession, not as a command

7 jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

(though I wish that all men were even as I myself; but each has his own gift from God, one like this and one like that).

8 Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

Yes I say to the unmarried and the widows: it is good for them if they should remain even as I;

9 men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

but if they cannot exercise self-control, let them marry; since it is better to marry than to burn.

10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

Now to the married I command (not I but the Lord): a wife is not to be separated from her husband

11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

(but if she does separate herself, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband), and a husband is not to divorce his wife.

12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

But to the rest I (not the Lord) say: if any brother has an unbelieving wife and she is willing to live with him, let him not divorce her.

13 og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

And a woman who has an unbelieving husband and he is willing to live with her, let her not divorce him.

14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

For the unbelieving husband is sanctified by the wife, and the unbelieving wife is sanctified by the husband; otherwise your children would be unclean, but now they are consecrated.

15 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

But if the unbeliever separates, let him separate—in such cases the brother or the sister is not enslaved, but God has called us to peace.

16 For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

For how do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?

17 Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

Otherwise, as God has distributed to each, as the Lord has called each one, so let him live (this is what I command in all the congregations).

18 En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

Was anyone already circumcised when called? Let him not reverse it. Was anyone uncircumcised when called? Let him not be circumcised.

19 Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

Circumcision is nothing and uncircumcision is nothing, compared to keeping God's commandments.

20 Hver bli i det kall han blev kalt i!

Let each one remain in the same calling in which he was called.

21 Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

Were you called while a slave? Do not let it bother you, but if you can really become free, do so.

22 For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

For the one in the Lord who was called while a slave is the Lord's freedman. Similarly, the one who was called while free is Christ's slave.

23 I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

You were bought at a price; do not become slaves of men.

24 I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

Brothers, let each one remain with God in the social condition in which he was called.

25 Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

Now about the virgins I have no command from the Lord, but I give my judgment as one who has obtained mercy from the Lord to be trustworthy.

26 Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

I consider therefore that this is good because of the current distress—that it is good for a man to remain as he is:

27 Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

Are you bound to a wife? Do not seek release. Have you been released from a wife? Do not seek a wife.

28 Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

However, should you marry, you have not sinned; and if a virgin should marry, she has not sinned. Still, such will have trouble in the flesh, and I want to spare you.

29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

Now I say this, brothers, the time has been shortened, so that from now on even those who have wives should be as though they had none,

30 og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

and those who weep as though not weeping, and those who rejoice as though not rejoicing, and those who buy as though not possessing,

31 og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

and those who use this world as though not abusing it; because this world's mode is passing away.

32 Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

Now I want you to be without anxiety. He who is unmarried cares about the things of the Lord: how he will please the Lord.

33 men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

While he who is married cares about the things of the world: how he will please his wife.

34 Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

The wife and the virgin are also different. She who is unmarried cares about the things of the Lord, that she may be holy both in body and in spirit; while she who is married cares about the things of the world: how she will please her husband.

35 Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

I am saying this for your own profit, not to put a leash on you, but for what is appropriate, and that you may serve the Lord without distraction.

36 Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

Now if anyone thinks he is behaving inappropriately toward his virgin, if she is past her prime and thus it should be, let him do what he desires; he does not sin; let them marry.

37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

But he who stands steadfast in his heart, not having necessity, but has control over his own will, and has determined in his heart to preserve his own virginity, does well.

38 Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

So then, he who gives in marriage does well, but he who does not give in marriage does better.

39 En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

A woman is bound by law for as long as her husband lives, but if the man should die, she is free to be married to whom she wishes—only in the Lord.

40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.

But she is more blessed if she remains as she is, according to my judgment—and I think I also have God's Spirit.