< Markus 14 >

1 Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham.
Za dva dana bijaše Pasha i Beskvasni kruhovi. Glavari svećenički i pismoznanci tražili su kako da ga na prijevaru uhvate i ubiju.
2 ”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”
Jer se govorilo: “Nikako ne na Blagdan da ne nastane pobuna naroda.”
3 Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus.
I kad je u Betaniji, u kući Šimuna Gubavca, bio za stolom, dođe neka žena s alabastrenom posudicom prave skupocjene nardove pomasti. Razbi posudicu i poli ga po glavi.
4 Dette irriterte noen av gjestene.”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre.
A neki negodovahu te će jedan drugomu: “Čemu to rasipanje pomasti?
5 ”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.
Mogla se pomast prodati za više od tristo denara i dati siromasima.” I otresahu se na nju.
6 Jesus sa:”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
A Isus reče: “Pustite je, što joj dodijavate? Dobro djelo učini na meni.
7 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere.
Ta siromaha svagda imate uza se i kad god hoćete možete im dobro činiti, a mene nemate svagda.
8 Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min.
Učinila je što je mogla: unaprijed mi pomaza tijelo za ukop.
9 Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”
Zaista, kažem vam, gdje se god bude propovijedalo evanđelje, po svem svijetu, navješćivat će se i ovo što ona učini - njoj na spomen.”
10 Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus.
A Juda Iškariotski, jedan od dvanaestorice, ode glavarima svećeničkim da im ga preda.
11 Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.
Kad su oni to čuli, obradovali su se i obećali mu dati novca. I tražio je zgodu da ga preda.
12 På den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus:”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”
Prvoga dana Beskvasnih kruhova, kad se žrtvovala pasha, upitaju učenici Isusa: “Gdje hoćeš blagovati pashu, da odemo i pripravimo?”
13 Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte:”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham.
On pošalje dvojicu učenika i rekne im: “Idite u grad i namjerit ćete se na čovjeka koji nosi krčag vode. Pođite za njim
14 Si til eieren av huset der mannen går inn:’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’
pa gdje on uđe, recite domaćinu: 'Učitelj pita: Gdje mi je svratište u kojem bih blagovao pashu sa svojim učenicima?'
15 Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”
I on će vam pokazati na katu veliko blagovalište, prostrto i spremljeno. Ondje nam pripravite.”
16 De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Učenici odu, dođu u grad i nađu kako im on reče te priprave pashu.
17 På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet.
A uvečer dođe on s dvanaestoricom.
18 Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.”
I dok bijahu za stolom te blagovahu, reče Isus: “Zaista, kažem vam, jedan će me od vas izdati - koji sa mnom blaguje.”
19 Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus:”Det er vel ikke meg?”
Ožalošćeni, stanu mu govoriti jedan za drugim: “Da nisam ja?”
20 Han svarte:”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.
A on im reče: “Jedan od dvanaestorice koji umače sa mnom u zdjelicu.
21 For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften, men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”
Sin Čovječji, istina, odlazi kako je o njemu pisano, ali jao čovjeku onomu koji ga predaje. Tomu bi čovjeku bolje bilo da se ni rodio nije!”
22 Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa:”Ta dette, for dette er kroppen min.”
I dok su blagovali, on uze kruh, izreče blagoslov pa razlomi, dade im i reče: “Uzmite, ovo je tijelo moje.”
23 Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen.
I uze čašu, zahvali i dade im. I svi su iz nje pili.
24 Han sa:”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle.
A on im reče: “Ovo je krv moja, krv Saveza, koja se za mnoge prolijeva.
25 Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
Zaista, kažem vam, ne, neću više piti od ovoga roda trsova do onoga dana kad ću ga - novoga - piti u kraljevstvu Božjem.”
26 Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
Otpjevavši hvalospjeve, zaputiše se prema Maslinskoj gori.
27 Der sa Jesus:”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene vil bli spredd.’
I reče im Isus: “Svi ćete se sablazniti. Ta pisano je: Udarit ću pastira i ovce će se razbjeći.
28 Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”
Ali kad uskrsnem, ići ću pred vama u Galileju.”
29 Da sa Peter:”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”
Nato će mu Petar: “Ako se i svi sablazne, ja neću!”
30 Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”
A Isus mu reče: “Zaista, kažem ti, baš ti, danas, ove noći, prije nego se pijetao dvaput oglasi, triput ćeš me zatajiti.”
31 Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt:”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.
Ali on je upornije uvjeravao: “Bude li trebalo i umrijeti s tobom - ne, neću te zatajiti.” A tako su svi govorili.
32 De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene:”Sett dere her mens jeg går bort og ber”.
I dođu u predio imenom Getsemani. I kaže Isus svojim učenicima: “Sjednite ovdje dok se ne pomolim.”
33 Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus ble grepet av frykt og angst.
I povede sa sobom Petra, Jakova i Ivana. Spopade ga užas i tjeskoba
34 Han sa til de tre:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
pa im reče: “Duša mi je nasmrt žalosna! Ostanite ovdje i bdijte!”
35 Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig.
Ode malo dalje i rušeći se na zemlju molio je da ga, ako je moguće, mimoiđe ovaj čas.
36 ”Far, Far i himmelen”, sa han,”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”
Govoraše: “Abba! Oče! Tebi je sve moguće! Otkloni čašu ovu od mene! Ali ne što ja hoću, nego što hoćeš ti!”
37 Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende.”Simon”, sa han til Peter,”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?
I dođe, nađe ih pozaspale pa reče Petru: “Šimune, spavaš? Jedan sat nisi mogao probdjeti?
38 Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
Bdijte i molite da ne padnete u napast. Duh je, istina, voljan, no tijelo je slabo.”
39 Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene.
Opet ode i pomoli se istim riječima.
40 Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Ponovno dođe i nađe ih pozaspale. Oči im se sklapale i nisu znali što da mu odgovore.
41 Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han:”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
Dođe i treći put i reče im: “Samo spavajte i počivajte! Gotovo je! Dođe čas! Evo, predaje se Sin Čovječji u ruke grešničke!
42 Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”
Ustanite, hajdemo! Evo, izdajica se moj približio!”
43 Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere.
Uto, dok je on još govorio, stiže Juda, jedan od dvanaestorice, i s njime svjetina s mačevima i toljagama, poslana od glavara svećeničkih, pismoznanaca i starješina.
44 Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”
A izdajica im njegov dade znak: “Koga poljubim, taj je! Uhvatite ga i oprezno odvedite!”
45 Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus.”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss.
I kako dođe, odmah pristupi k njemu i reče: “Učitelju!” I poljubi ga.
46 Da grep folkene Jesus og holdt ham fast.
Oni podignu na nj ruke i uhvate ga.
47 Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.
A jedan od nazočnih trgnu mač, udari slugu velikoga svećenika i odsiječe mu uho.
48 Jesus spurte dem:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
Isus im prozbori: “Kao na razbojnika iziđoste s mačevima i toljagama da me uhvatite.
49 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, skulle bli virkelighet.”
Danomice bijah vam u Hramu, naučavah i ne uhvatiste me. No neka se ispune Pisma!”
50 I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus.
I svi ga ostave i pobjegnu.
51 En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham,
A jedan je mladić išao za njim, ogrnut samo plahtom. I njega htjedoše uhvatiti,
52 men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
no on ostavi plahtu i gol pobježe.
53 De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde samlet.
Zatim odvedoše Isusa velikom svećeniku. I skupe se svi glavari svećenički, starješine i pismoznanci.
54 Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.
Petar je izdaleka išao za njim do u dvor velikog svećenika. Tu je sjedio sa stražarima i grijao se uz vatru.
55 Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen.
A glavari svećenički i cijelo Vijeće, da bi mogli pogubiti Isusa, tražili su protiv njega kakvo svjedočanstvo, ali nikako da ga nađu.
56 Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre.
Mnogi su doduše lažno svjedočili protiv njega, ali im se svjedočanstva ne slagahu.
57 Til sist kom noen fram med denne falske påstanden:
Ustali su neki i lažno svjedočili protiv njega:
58 ”Vi har hørt ham si:’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’”
“Mi smo ga čuli govoriti: 'Ja ću razvaliti ovaj rukotvoreni Hram i za tri dana sagraditi drugi, nerukotvoreni!'”
59 Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.
Ali ni u tom im svjedočanstvo ne bijaše složno.
60 Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus:”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?”
Usta nato veliki svećenik na sredinu i upita Isusa: “Zar ništa ne odgovaraš? Što to ovi svjedoče protiv tebe?
61 Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord. Da stilte øverstepresten enda et spørsmål:”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”
A on je šutio i ništa mu nije odgovarao. Veliki ga svećenik ponovo upita: “Ti li si Krist, Sin Blagoslovljenoga?”
62 ”Ja, det er jeg”, svarte Jesus,”og dere skal få se meg, Menneskesønnen, sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
A Isus mu reče: “Ja jesam! I gledat ćete Sina Čovječjega gdje sjedi zdesna Sile i dolazi s oblacima nebeskim.”
63 Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.
Nato veliki svećenik razdrije haljine i reče: “Što nam još trebaju svjedoci?
Čuli ste hulu. Što vam se čini?” Oni svi presudiše da zaslužuje smrt.
65 Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene.”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.
I neki stanu pljuvati po njemu, zastirati mu lice i udarati ga govoreći: “Proreci!” I sluge ga stadoše pljuskati.
66 I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa:”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?”
I dok je Petar bio dolje u dvoru, dođe jedna sluškinja velikoga svećenika;
ugledavši Petra gdje se grije, upre u nj pogled i reče: “I ti bijaše s Nazarećaninom, Isusom.”
68 Men Peter protesterte og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.
On zanijeka: “Niti znam niti razumijem što govoriš.” I iziđe van u predvorje, a pijetao se oglasi.
69 Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt:”Han er også en av dem!”
Sluškinja ga ugleda i poče opet govoriti nazočnima: “Ovaj je od njih!”
70 Men Peter nektet også denne gangen. Litt seinere sa de som sto der til Peter:”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.”
On opet nijekaše. Domalo nazočni opet stanu govoriti Petru: “Doista, i ti si od njih! Ta Galilejac si!”
71 Peter bannet og lovet dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!”
On se tada stane kleti i preklinjati: “Ne znam čovjeka o kom govorite!”
72 I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen. Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham:”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.
I odmah se po drugi put oglasi pijetao. I spomenu se Petar one besjede, kako mu ono Isus reče: “Prije nego se pijetao dvaput oglasi, triput ćeš me zatajiti.” I briznu u plač.

< Markus 14 >