Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Kad već mnogi poduzeše sastaviti izvješće o događajima koji se ispuniše među nama -
kako nam to predadoše oni koji od početka bijahu očevici i sluge Riječi -
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
pošto sam sve, od početka, pomno ispitao, naumih i ja tebi, vrli Teofile, sve po redu napisati
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
da se tako osvjedočiš o pouzdanosti svega u čemu si poučen.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
U dane Heroda, kralja judejskoga, bijaše neki svećenik imenom Zaharija iz razreda Abijina. Žena mu bijaše od kćeri Aronovih, a ime joj Elizabeta.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
Oboje bijahu pravedni pred Bogom: živjeli su besprijekorno po svim zapovijedima i odredbama Gospodnjim.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
No nisu imali djeteta jer Elizabeta bijaše nerotkinja, a oboje već poodmakle dobi.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
Dok je Zaharija jednom po redu svoga razreda obavljao svećeničku službu pred Bogom,
ždrijebom ga zapade po bogoslužnom običaju da uđe u Svetište Gospodnje i prinese kad.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
Za vrijeme kađenice sve je ono mnoštvo naroda vani molilo.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
A njemu se ukaza anđeo Gospodnji. Stajao je s desne strane kadionoga žrtvenika.
Ugledavši ga, Zaharija se prepade i strah ga spopade.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
No anđeo mu reče: “Ne boj se, Zaharija! Uslišana ti je molitva: žena će ti Elizabeta roditi sina. Nadjenut ćeš mu ime Ivan.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
Bit će ti radost i veselje i rođenje će njegovo mnoge obradovati.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
Bit će doista velik pred Gospodinom. Ni vina ni drugoga opojnog pića neće piti. Duha Svetoga bit će pun već od majčine utrobe.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
Mnoge će sinove Izraelove obratiti Gospodinu, Bogu njihovu.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
Ići će pred njim u duhu i sili Ilijinoj da obrati srce otaca k sinovima i nepokorne k razumnosti pravednih te spremi Gospodinu narod pripravan.”
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
Nato Zaharija reče anđelu: “Po čemu ću ja to razaznati. Ta star sam i žena mi poodmakle dobi.”
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
Anđeo mu odgovori: “Ja sam Gabriel koji stojim pred Bogom. Poslan sam da govorim s tobom i da ti donesem ovu radosnu poruku.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
I evo, budući da nisi povjerovao mojim riječima, koje će se ispuniti u svoje vrijeme, zanijemjet ćeš i nećeš moći govoriti do dana dok se to ne zbude.”
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
Narod je iščekivao Zahariju i čudio se što se toliko zadržao u Svetištu.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
Kad je napokon izašao, nije im mogao ništa reći pa zaključiše da je u Svetištu imao viđenje. Nastojao im se doduše izraziti znakovima, ali osta nijem.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
Kad se navršiše dani njegove službe, otiđe kući.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
Nakon tih dana zatrudnje Elizabeta, njegova žena. Krila se pet mjeseci govoreći:
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
“Evo, to mi je učinio Gospodin u dane kad mu se svidje skinuti s mene sramotu među ljudima.”
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
U šestome mjesecu posla Bog anđela Gabriela u galilejski grad imenom Nazaret
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
k djevici zaručenoj s mužem koji se zvao Josip iz doma Davidova; a djevica se zvala Marija.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
Anđeo uđe k njoj i reče: “Zdravo, milosti puna! Gospodin s tobom!”
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
Na tu se riječ ona smete i stade razmišljati kakav bi to bio pozdrav.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
No anđeo joj reče: “Ne boj se, Marijo! Ta našla si milost u Boga.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Evo, začet ćeš i roditi sina i nadjenut ćeš mu ime Isus.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
On će biti velik i zvat će se Sin Svevišnjega. Njemu će Gospodin Bog dati prijestolje Davida, oca njegova,
i kraljevat će nad domom Jakovljevim uvijeke i njegovu kraljevstvu neće biti kraja.” (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
Nato će Marija anđelu: “Kako će to biti kad ja muža ne poznajem?”
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
Anđeo joj odgovori: “Duh Sveti sići će na te i sila će te Svevišnjega osjeniti. Zato će to čedo i biti sveto, Sin Božji.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
A evo tvoje rođakinje Elizabete: i ona u starosti svojoj zače sina. I njoj, nerotkinjom prozvanoj, ovo je već šesti mjesec.
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
Ta Bogu ništa nije nemoguće!”
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
Nato Marija reče: “Evo službenice Gospodnje, neka mi bude po tvojoj riječi!” I anđeo otiđe od nje.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
Tih dana usta Marija i pohiti u Gorje, u grad Judin.
Uđe u Zaharijinu kuću i pozdravi Elizabetu.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
Čim Elizabeta začu Marijin pozdrav, zaigra joj čedo u utrobi. I napuni se Elizabeta Duha Svetoga
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
i povika iz svega glasa: “Blagoslovljena ti među ženama i blagoslovljen plod utrobe tvoje!
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
Ta otkuda meni da mi dođe majka Gospodina mojega?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
Gledaj samo! Tek što mi do ušiju doprije glas pozdrava tvojega, zaigra mi od radosti čedo u utrobi.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
Blažena ti što povjerova da će se ispuniti što ti je rečeno od Gospodina!”
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
Tada Marija reče: “Veliča duša moja Gospodina,
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
klikće duh moj u Bogu, mome Spasitelju,
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
što pogleda na neznatnost službenice svoje: odsad će me, evo, svi naraštaji zvati blaženom.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
Jer velika mi djela učini Svesilni, sveto je ime njegovo!
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
Od koljena do koljena dobrota je njegova nad onima što se njega boje.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
Iskaza snagu mišice svoje, rasprši oholice umišljene.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
Silne zbaci s prijestolja, a uzvisi neznatne.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
Gladne napuni dobrima, a bogate otpusti prazne.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
Prihvati Izraela, slugu svoga, kako obeća ocima našim:
spomenuti se dobrote svoje prema Abrahamu i potomstvu njegovu dovijeka.” (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
Marija osta s Elizabetom oko tri mjeseca, a onda se vrati kući.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
Elizabeti se međutim navršilo vrijeme da rodi. I porodi sina.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
Kad su njezini susjedi i rođaci čuli da joj Gospodin obilno iskaza dobrotu, radovahu se s njome.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
Osmoga se dana okupe da obrežu dječaka. Htjedoše ga prozvati imenom njegova oca - Zaharija,
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
no mati se njegova usprotivi: “Nipošto, nego zvat će se Ivan!”
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
Rekoše joj na to: “Ta nikoga nema od tvoje rodbine koji bi se tako zvao.”
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
Tada znakovima upitaju oca kojim ga imenom želi prozvati.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
On zaiska pločicu i napisa “Ivan mu je ime!” Svi se začude,
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
a njemu se umah otvoriše usta i jezik te progovori blagoslivljajući Boga.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
Strah obuze sve njihove susjede, a po svem su se Gorju judejskom razglašavali svi ti događaji.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
I koji su god čuli, razmišljahu o tome pitajući se: “Što li će biti od ovoga djeteta?” Uistinu, ruka Gospodnja bijaše s njime.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
A Zaharija, otac njegov, napuni se Duha Svetoga i stade prorokovati:
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
“Blagoslovljen Gospodin Bog Izraelov, što pohodi i otkupi narod svoj!
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
Podiže nam snagu spasenja u domu Davida, sluge svojega,
kao što obeća na usta svetih proroka svojih odvijeka: (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
spasiti nas od neprijatelja naših i od ruke sviju koji nas mrze;
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
iskazati dobrotu ocima našim i sjetiti se svetog Saveza svojega,
zakletve kojom se zakle Abrahamu, ocu našemu: da će nam dati
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
te mu, izbavljeni iz ruku neprijatelja, služimo bez straha
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
u svetosti i pravednosti pred njim u sve dane svoje.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
A ti, dijete, prorok ćeš se Svevišnjega zvati jer ćeš ići pred Gospodinom da mu pripraviš putove,
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
da pružiš spoznaju spasenja narodu njegovu po otpuštenju grijeha njihovih,
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
darom premilosrdnog srca Boga našega po kojem će nas pohoditi Mlado sunce s visine
da obasja one što sjede u tmini i sjeni smrtnoj, da upravi noge naše na put mira.”
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
Dječak je međutim rastao i duhom jačao. Boravio je u pustinji sve do dana svoga javnog nastupa pred Izraelom.
