Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
To his Excellency, Theophilus. Many attempts have been already made to draw up an account of those events which have reached their conclusion among us,
just as they were reported to us by those who from the beginning were eye-witnesses, and afterward became bearers of the message.
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
And, therefore, I also, since I have investigated all these events with great care from their very beginning, have resolved to write a connected history of them for you,
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
in order that you may be able to satisfy yourself of the accuracy of the story which you have heard from the lips of others.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
In the reign of Herod, king of Judea, there was a priest named Zechariah, who belonged to the division called after Abijah. His wife, whose name was Elizabeth, was also a descendant of Aaron.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
They were both righteous people, who lived blameless lives, guiding their steps by all the commandments and ordinances of the Lord.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
But they had no child, Elizabeth being barren; and both of them were advanced in years.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
One day, when Zechariah was officiating as priest before God, during the turn of his division,
it fell to him by lot, in accordance with the practice among the priests, to go into the Temple of the Lord and burn incense;
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
and, as it was the Hour of Incense, the people were all praying outside.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
And an angel of the Lord appeared to him, standing on the right of the Altar of Incense.
Zechariah was startled at the sight and was awe-struck.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah; your prayer has been heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, whom you will call by the name John.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
He will be to you a joy and a delight; and many will rejoice over his birth.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
For he will be great in the sight of the Lord; he will not drink any wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit from the very hour of his birth,
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
and will reconcile many of the Israelites to the Lord their God.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
He will go before him in the spirit and with the power of Elijah, to reconcile fathers to their children and the disobedient to the wisdom of the righteous, and so make ready for the Lord a people prepared for him.”
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
“How can I be sure of this?” Zechariah asked the angel. “For I am an old man and my wife is advanced in years.”
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
“I am Gabriel,” the angel answered, “who stand in the presence of God, and I have been sent to speak to you and to bring you this good news.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
And now you will be silent and unable to speak until the day when this takes place, because you did not believe what I said, though my words will be fulfilled in due course.”
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
Meanwhile the people were watching for Zechariah, wondering at his remaining so long in the Temple.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
When he came out, he was unable to speak to them, and they perceived that he had seen a vision there. But Zechariah kept making signs to them, and remained dumb.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
And, as soon as his term of service was finished, he returned home.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
After this his wife, Elizabeth, became pregnant and lived in seclusion for five months.
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
“The Lord has done this for me,” she said, “he has shown me kindness and taken away the public disgrace of childlessness under which I have been living.”
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
Six months later the angel Gabriel was sent from God to a town in Galilee called Nazareth,
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
to a maiden there who was engaged to a man named Joseph, a descendant of David. Her name was Mary.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
Gabriel came into her presence and greeted her, saying, “You have been shown great favor – the Lord is with you.”
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
Mary was much disturbed at his words, and was wondering to herself what such a greeting could mean,
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
when the angel spoke again, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
And now, you will conceive and give birth to a son, and you will give him the name Jesus.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
The child will be great and will be called ‘Son of the Most High,’ and the Lord God will give him the throne of his ancestor David,
and he will reign over the descendants of Jacob for ever; And to his kingdom there will be no end.” (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
“How can this be?” Mary asked the angel. “For I have no husband.”
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
“The Holy Spirit will descend on you,” answered the angel, “and the Power of the Most High will overshadow you; and therefore the child will be called ‘holy,’ and ‘Son of God.’
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
And Elizabeth, your cousin, is herself also expecting a son in her old age; and it is now the sixth month with her, though she is called barren;
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
for no promise from God will fail to be fulfilled.”
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
“I am the servant of the Lord,” exclaimed Mary. “Let it be with me as you have said.” Then the angel left her.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
Soon after this Mary set out, and made her way quickly into the hill-country, to a town in Judah;
and there she went into Zechariah’s house and greeted Elizabeth.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
When Elizabeth heard Mary’s greeting, the child moved within her, and Elizabeth herself was filled with the Holy Spirit,
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
and cried aloud, “Blessed are you among women, and blessed is your unborn child!
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
But how have I this honor, that the mother of my Lord should come to me?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
For, as soon as your greeting reached my ears, the child moved within me with delight!
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
Happy indeed is she who believed that the promise which she received from the Lord would be fulfilled.”
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
And Mary said: “My soul exalts the Lord,
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
and my spirit delights in God my Savior,
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
for he has looked with favor on his humble servant girl. From now on all generations will call me blessed!
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
“For the Almighty has done great things for me, and holy is his name.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
He has mercy on those who revere him in every generation.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
“Mighty are the deeds of his arm! He has scattered the self-satisfied proud,
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
he has cast down the mighty from their thrones, and he uplifts the humble,
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
he has filled the hungry with good things, and the rich he has sent away empty.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
“He has stretched out his hand to his servant Israel, ever mindful of his mercy,
as he promised to our ancestors, to Abraham and his descendants for ever.” (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
Mary stayed with Elizabeth about three months, and then returned to her home.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
When Elizabeth’s time came, she gave birth to a son;
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
and her neighbors and relatives, hearing of the great goodness of the Lord to her, came to share her joy.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
A week later they met to circumcise the child, and were about to call him Zechariah after his father,
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
when his mother spoke up, “No, he is to be called John.”
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
“You have no relation of that name!” they exclaimed;
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
and they made signs to the child’s father, to find out what he wished the child to be called.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
Asking for a writing tablet, he wrote the words – ‘His name is John.’ Everyone was surprised
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
and immediately Zechariah recovered his voice and the use of his tongue, and began to bless God.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
All their neighbors were awe-struck at this, and throughout the hill-country of Judea the whole story was much talked about.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
All who heard it kept it in mind, asking one another – “What can this child be destined to become?” For the Power of the Lord was with him.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
Then his father Zechariah was filled with the Holy Spirit, and, speaking under inspiration, said:
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
“Blessed is the Lord, the God of Israel, who has visited his people and wrought their deliverance,
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
and has raised up for us the strength of our salvation in the house of his servant David –
as he promised by the lips of his holy prophets of old – (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
salvation from our enemies and from the hands of all who hate us,
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
showing mercy to our ancestors, and mindful of his sacred covenant.
This was the oath which he swore to our ancestor Abraham –
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
that we should be rescued from the hands of our enemies,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
and should serve him without fear in holiness and righteousness, in his presence all our days.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
And you, child, will be called prophet of the Most High, for you will go before the Lord to make ready his way,
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
to give his people the knowledge of salvation through the forgiveness of their sins,
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
through the tender mercy of our God, whereby the dawn will break on us from heaven,
to give light to those who live in darkness and the shadow of death, and guide our feet into the way of peace.”
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
The child grew and became strong in spirit, and he lived in the wilds until the time came for his appearance before Israel.
