Mattheum 10
1 et convocatis duodecim discipulis suis dedit illis potestatem spirituum inmundorum ut eicerent eos et curarent omnem languorem et omnem infirmitatem
So kalla han til seg dei tolv læresveinarne sine, og gav deim magt yver ureine ånder, so dei kunde driva deim ut, og kraft til å lækja all sjukdom og vanhelsa.
2 duodecim autem apostolorum nomina sunt haec primus Simon qui dicitur Petrus et Andreas frater eius
So er namni på dei tolv apostlarne: Fyrst Simon, han som kallast Peter, so Andreas, bror hans, og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans,
3 Iacobus Zebedaei et Iohannes frater eius Philippus et Bartholomeus Thomas et Mattheus publicanus et Iacobus Alphei et Thaddeus
Filip og Bartolomæus, Tomas og Mattæus, tollmannen, Jakob, son åt Alfæus, og Lebbæus,
4 Simon Cananeus et Iudas Scariotes qui et tradidit eum
Simon Kananæus og Judas Iskariot, den same som sveik honom.
5 hos duodecim misit Iesus praecipiens eis et dicens in viam gentium ne abieritis et in civitates Samaritanorum ne intraveritis
Desse tolv var det Jesus sende ut, og han rettleidde deim og sagde: «Tak ikkje vegen til heidningarne, og gakk ikkje inn i nokon av samaritan-byarne!
6 sed potius ite ad oves quae perierunt domus Israhel
Gakk heller til dei forkomne lambi av Israelshuset!
7 euntes autem praedicate dicentes quia adpropinquavit regnum caelorum
Og kvar de kjem, so gjer kunnigt at himmelriket er nær!
8 infirmos curate mortuos suscitate leprosos mundate daemones eicite gratis accepistis gratis date
Læk helselause, vekk upp daude, gjer spillsjuke reine, driv ut djevlar! For inkje hev de fenge det, for inkje skal de gjeva det.
9 nolite possidere aurum neque argentum neque pecuniam in zonis vestris
Tak ikkje med dykk gull eller sylv eller kopar i belti dykkar,
10 non peram in via neque duas tunicas neque calciamenta neque virgam dignus enim est operarius cibo suo
ikkje ferdaskreppa, ikkje tvo trøyor, ikkje skor, ikkje stav! For ein arbeidsmann er kosten sin verd.
11 in quamcumque civitatem aut castellum intraveritis interrogate quis in ea dignus sit et ibi manete donec exeatis
Kvar gong de kjem til ein by eller ei grend, so høyr etter kven der er som er verd å taka imot dykk, og hjå honom skal de vera til de tek ut att.
12 intrantes autem in domum salutate eam
Når de kjem inn i eit hus, so lys velsigning yver det,
13 et siquidem fuerit domus digna veniat pax vestra super eam si autem non fuerit digna pax vestra ad vos revertatur
og er huset verdt det, so skal det få den velsigningi de hev lyst, men er det ikkje verdt det, so skal velsigningi koma attende til dykk.
14 et quicumque non receperit vos neque audierit sermones vestros exeuntes foras de domo vel de civitate excutite pulverem de pedibus vestris
Og er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på ordi dykkar, so gakk ut att or det huset eller den byen, og rist dusti av føterne dykkar!
15 amen dico vobis tolerabilius erit terrae Sodomorum et Gomorraeorum in die iudicii quam illi civitati
det segjer eg dykk for visst: På domedag skal det ganga Sodoma- og Gomorralandet likare enn den byen.
16 ecce ego mitto vos sicut oves in medio luporum estote ergo prudentes sicut serpentes et simplices sicut columbae
Sjå no eg sender dykk liksom sauer inn i ulveflokken; ver då kloke som ormen og godtrugne som duva!
17 cavete autem ab hominibus tradent enim vos in conciliis et in synagogis suis flagellabunt vos
Tak dykk i vare for folk! For dei kjem til å gjeva dykk yver til domstolarne og hudfletta dykk i synagogorne sine,
18 et ad praesides et ad reges ducemini propter me in testimonium illis et gentibus
og for kongar og landshovdingar skal dei føra dykk fram for mi skuld, so de skal vitna for deim og for heidningarne.
19 cum autem tradent vos nolite cogitare quomodo aut quid loquamini dabitur enim vobis in illa hora quid loquamini
Men når dei dreg dykk for retten, so syt ikkje for korleis eller kva de skal tala! Ordi de skal tala, skal de få i same stundi.
20 non enim vos estis qui loquimini sed Spiritus Patris vestri qui loquitur in vobis
For det er ikkje de som talar; det er åndi åt far dykkar som talar i dykk.
21 tradet autem frater fratrem in mortem et pater filium et insurgent filii in parentes et morte eos adficient
Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
22 et eritis odio omnibus propter nomen meum qui autem perseveraverit in finem hic salvus erit
Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld: men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
23 cum autem persequentur vos in civitate ista fugite in aliam amen enim dico vobis non consummabitis civitates Israhel donec veniat Filius hominis
Når dei då søkjer etter dykk i ein by, so røm til ein annan! For det segjer eg dykk for visst: De vinn ikkje vitja alle byarne i Israel fyrr Menneskjesonen kjem.
24 non est discipulus super magistrum nec servus super dominum suum
Læresveinen er ikkje yver meisteren, og tenaren er ikkje yver husbonden sin.
25 sufficit discipulo ut sit sicut magister eius et servus sicut dominus eius si patrem familias Beelzebub vocaverunt quanto magis domesticos eius
Det lyt vera nok for læresveinen at han vert som meisteren sin, og for tenaren at han vert som husbonden. Hev dei kalla husbonden Be’elsebul, kann so husfolket venta det betre?
26 ne ergo timueritis eos nihil enim opertum quod non revelabitur et occultum quod non scietur
Ver då ikkje rædde deim! For ingen ting er løynt anna det ein gong kjem upp, og ingen ting dult anna det ein gong vert kjent.
27 quod dico vobis in tenebris dicite in lumine et quod in aure auditis praedicate super tecta
Det som eg segjer dykk i myrkret, skal de tala i ljoset, og det som vert kviskra i øyra på dykk, skal de ropa ut på taki.
28 et nolite timere eos qui occidunt corpus animam autem non possunt occidere sed potius eum timete qui potest et animam et corpus perdere in gehennam (Geenna g1067)
Ottast ikkje dei som drep likamen, men ikkje kann drepa sjæli! Ottast heller honom som kann tyna både sjæl og likam i helvite! (Geenna g1067)
29 nonne duo passeres asse veneunt et unus ex illis non cadet super terram sine Patre vestro
Sel dei ikkje tvo sporvar for ein skilling? Og ikkje ein av deim fell ned på jordi utan Far dykkar vil.
30 vestri autem et capilli capitis omnes numerati sunt
Og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde.
31 nolite ergo timere multis passeribus meliores estis vos
So ver ikkje rædde! De er meir enn mange sporvar.
32 omnis ergo qui confitebitur me coram hominibus confitebor et ego eum coram Patre meo qui est in caelis
Den som då kjennest ved meg for folk, honom skal eg og kjennast ved for far min i himmelen;
33 qui autem negaverit me coram hominibus negabo et ego eum coram Patre meo qui est in caelis
Men den som avneittar meg for folk, honom skal eg og avneitta for far min i himmelen.
34 nolite arbitrari quia venerim mittere pacem in terram non veni pacem mittere sed gladium
De må’kje tru eg er komen for å føra fred ned på jordi! Eg er’kje komen med fred, men med sverd.
35 veni enim separare hominem adversus patrem suum et filiam adversus matrem suam et nurum adversus socrum suam
Eg er komen for å setja ufred millom far og son, og millom mor og dotter, og millom vermor og sonekona,
36 et inimici hominis domestici eius
og mannen skal få sin eigen huslyd til uven.
37 qui amat patrem aut matrem plus quam me non est me dignus et qui amat filium aut filiam super me non est me dignus
Den som hev far eller mor kjærare enn meg, er ikkje verd meg, og den som hev son eller dotter kjærare enn meg, er ikkje verd meg,
38 et qui non accipit crucem suam et sequitur me non est me dignus
og den som ikkje tek krossen sin og fylgjer etter meg, er ikkje verd meg.
39 qui invenit animam suam perdet illam et qui perdiderit animam suam propter me inveniet eam
Den som vinn livet sitt, skal missa det, og den som misser livet for mi skuld, skal vinna det.
40 qui recipit vos me recipit et qui me recipit recipit eum qui me misit
Den som tek imot dykk, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot honom som sende meg.
41 qui recipit prophetam in nomine prophetae mercedem prophetae accipiet et qui recipit iustum in nomine iusti mercedem iusti accipiet
Den som tek imot ein profet for di han er ein profet, skal få same løni som ein profet, og den som tek imot ein rettferdig for di han er rettferdig, skal få same løni som ein rettferdig.
42 et quicumque potum dederit uni ex minimis istis calicem aquae frigidae tantum in nomine discipuli amen dico vobis non perdet mercedem suam
Og den som gjev ein av desse små um det er’kje anna enn ei skål med kaldt vatn, for di han er min læresvein, han skal på ingen måte missa løna si, det segjer eg dykk for visst.»
