< Marcum 1 >

1 initium evangelii Iesu Christi Filii Dei
Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
2 sicut scriptum est in Esaia propheta ecce mitto angelum meum ante faciem tuam qui praeparabit viam tuam
Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
3 vox clamantis in deserto parate viam Domini rectas facite semitas eius
«Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
4 fuit Iohannes in deserto baptizans et praedicans baptismum paenitentiae in remissionem peccatorum
Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
5 et egrediebatur ad illum omnis Iudaeae regio et Hierosolymitae universi et baptizabantur ab illo in Iordane flumine confitentes peccata sua
Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
6 et erat Iohannes vestitus pilis cameli et zona pellicia circa lumbos eius et lucustas et mel silvestre edebat
Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
7 et praedicabat dicens venit fortior me post me cuius non sum dignus procumbens solvere corrigiam calciamentorum eius
Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
8 ego baptizavi vos aqua ille vero baptizabit vos Spiritu Sancto
Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
9 et factum est in diebus illis venit Iesus a Nazareth Galilaeae et baptizatus est in Iordane ab Iohanne
I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
10 et statim ascendens de aqua vidit apertos caelos et Spiritum tamquam columbam descendentem et manentem in ipso
Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
11 et vox facta est de caelis tu es Filius meus dilectus in te conplacui
Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
12 et statim Spiritus expellit eum in desertum
Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
13 et erat in deserto quadraginta diebus et quadraginta noctibus et temptabatur a Satana eratque cum bestiis et angeli ministrabant illi
og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
14 postquam autem traditus est Iohannes venit Iesus in Galilaeam praedicans evangelium regni Dei
Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
15 et dicens quoniam impletum est tempus et adpropinquavit regnum Dei paenitemini et credite evangelio
og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
16 et praeteriens secus mare Galilaeae vidit Simonem et Andream fratrem eius mittentes retia in mare erant enim piscatores
Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 et dixit eis Iesus venite post me et faciam vos fieri piscatores hominum
Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
18 et protinus relictis retibus secuti sunt eum
Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
19 et progressus inde pusillum vidit Iacobum Zebedaei et Iohannem fratrem eius et ipsos in navi conponentes retia
Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
20 et statim vocavit illos et relicto patre suo Zebedaeo in navi cum mercennariis secuti sunt eum
Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
21 et ingrediuntur Capharnaum et statim sabbatis ingressus synagogam docebat eos
So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
22 et stupebant super doctrina eius erat enim docens eos quasi potestatem habens et non sicut scribae
Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
23 et erat in synagoga eorum homo in spiritu inmundo et exclamavit
Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
24 dicens quid nobis et tibi Iesu Nazarene venisti perdere nos scio qui sis Sanctus Dei
«Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
25 et comminatus est ei Iesus dicens obmutesce et exi de homine
Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
26 et discerpens eum spiritus inmundus et exclamans voce magna exivit ab eo
Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
27 et mirati sunt omnes ita ut conquirerent inter se dicentes quidnam est hoc quae doctrina haec nova quia in potestate et spiritibus inmundis imperat et oboediunt ei
Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
28 et processit rumor eius statim in omnem regionem Galilaeae
Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
29 et protinus egredientes de synagoga venerunt in domum Simonis et Andreae cum Iacobo et Iohanne
Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
30 decumbebat autem socrus Simonis febricitans et statim dicunt ei de illa
Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
31 et accedens elevavit eam adprehensa manu eius et continuo dimisit eam febris et ministrabat eis
Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
32 vespere autem facto cum occidisset sol adferebant ad eum omnes male habentes et daemonia habentes
Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
33 et erat omnis civitas congregata ad ianuam
og heile byen hadde samla seg utfor døri.
34 et curavit multos qui vexabantur variis languoribus et daemonia multa eiciebat et non sinebat loqui ea quoniam sciebant eum
Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
35 et diluculo valde surgens egressus abiit in desertum locum ibique orabat
I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
36 et persecutus est eum Simon et qui cum illo erant
Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
37 et cum invenissent eum dixerunt ei quia omnes quaerunt te
og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
38 et ait illis eamus in proximos vicos et civitates ut et ibi praedicem ad hoc enim veni
Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
39 et erat praedicans in synagogis eorum et omni Galilaea et daemonia eiciens
So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
40 et venit ad eum leprosus deprecans eum et genu flexo dixit si vis potes me mundare
Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
41 Iesus autem misertus eius extendit manum suam et tangens eum ait illi volo mundare
Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
42 et cum dixisset statim discessit ab eo lepra et mundatus est
Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
43 et comminatus ei statim eiecit illum
Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
44 et dicit ei vide nemini dixeris sed vade ostende te principi sacerdotum et offer pro emundatione tua quae praecepit Moses in testimonium illis
«Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
45 at ille egressus coepit praedicare et diffamare sermonem ita ut iam non posset manifeste in civitatem introire sed foris in desertis locis esse et conveniebant ad eum undique
Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.

< Marcum 1 >