< Galatas 1 >

1 Paulus apostolus non ab hominibus neque per hominem sed per Iesum Christum et Deum Patrem qui suscitavit eum a mortuis
Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
2 et qui mecum sunt omnes fratres ecclesiis Galatiae
og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
3 gratia vobis et pax a Deo Patre et Domino nostro Iesu Christo
Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 qui dedit semet ipsum pro peccatis nostris ut eriperet nos de praesenti saeculo nequam secundum voluntatem Dei et Patris nostri (aiōn g165)
som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
5 cui est gloria in saecula saeculorum amen (aiōn g165)
honom vere æra i all æve! Amen. (aiōn g165)
6 miror quod sic tam cito transferimini ab eo qui vos vocavit in gratiam Christi in aliud evangelium
Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
7 quod non est aliud nisi sunt aliqui qui vos conturbant et volunt convertere evangelium Christi
endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
8 sed licet nos aut angelus de caelo evangelizet vobis praeterquam quod evangelizavimus vobis anathema sit
Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
9 sicut praediximus et nunc iterum dico si quis vobis evangelizaverit praeter id quod accepistis anathema sit
Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
10 modo enim hominibus suadeo aut Deo aut quaero hominibus placere si adhuc hominibus placerem Christi servus non essem
Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
11 notum enim vobis facio fratres evangelium quod evangelizatum est a me quia non est secundum hominem
Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
12 neque enim ego ab homine accepi illud neque didici sed per revelationem Iesu Christi
for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
13 audistis enim conversationem meam aliquando in iudaismo quoniam supra modum persequebar ecclesiam Dei et expugnabam illam
For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
14 et proficiebam in iudaismo supra multos coetaneos in genere meo abundantius aemulator existens paternarum mearum traditionum
og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
15 cum autem placuit ei qui me segregavit de utero matris meae et vocavit per gratiam suam
Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
16 ut revelaret Filium suum in me ut evangelizarem illum in gentibus continuo non adquievi carni et sanguini
å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
17 neque veni Hierosolyma ad antecessores meos apostolos sed abii in Arabiam et iterum reversus sum Damascum
og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
18 deinde post annos tres veni Hierosolyma videre Petrum et mansi apud eum diebus quindecim
Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
19 alium autem apostolorum vidi neminem nisi Iacobum fratrem Domini
Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
20 quae autem scribo vobis ecce coram Deo quia non mentior
Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
21 deinde veni in partes Syriae et Ciliciae
So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
22 eram autem ignotus facie ecclesiis Iudaeae quae erant in Christo
Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
23 tantum autem auditum habebant quoniam qui persequebatur nos aliquando nunc evangelizat fidem quam aliquando expugnabat
Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
24 et in me clarificabant Deum
Og dei lova Gud for meg.

< Galatas 1 >