Psalmorum 74

1 Intellectus Asaph. Ut quid Deus repulisti in finem: iratus est furor tuus super oves pascuæ tuæ?

Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?

2 Memor esto congregationis tuæ, quam possedisti ab initio. Redemisti virgam hereditatis tuæ: mons Sion, in quo habitasti in eo.

Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.

3 Leva manus tuas in superbias eorum in finem: quanta malignatus est inimicus in sancto!

Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.

4 Et gloriati sunt qui oderunt te: in medio solemnitatis tuæ. Posuerunt signa sua, signa:

Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.

5 et non cognoverunt sicut in exitu super summum. Quasi in silva lignorum securibus

Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.

6 exciderunt ianuas eius in idipsum: in securi, et ascia deiecerunt eam.

Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.

7 Incenderunt igni Sanctuarium tuum: in terra polluerunt tabernaculum nominis tui.

Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.

8 Dixerunt in corde suo cognatio eorum simul: quiescere faciamus omnes dies festos Dei a terra.

Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.

9 Signa nostra non vidimus, iam non est propheta: et nos non cognoscet amplius.

Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.

10 Usquequo Deus improperabit inimicus: irritat adversarius nomen tuum in finem?

Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?

11 Ut quid avertis manum tuam, et dexteram tuam, de medio sinu tuo in finem?

Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!

12 Deus autem rex noster ante sæcula: operatus est salutem in medio terræ.

Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.

13 Tu confirmasti in virtute tua mare: contribulasti capita draconum in aquis.

Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.

14 Tu confregisti capita draconis: dedisti eum escam populis Æthiopum.

Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.

15 Tu dirupisti fontes, et torrentes: tu siccasti fluvios Ethan.

Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.

16 Tuus est dies, et tua est nox: tu fabricatus es auroram et solem.

Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.

17 Tu fecisti omnes terminos terræ: æstatem et ver tu plasmasti ea.

Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.

18 Memor esto huius, inimicus improperavit Domino: et populus insipiens incitavit nomen tuum.

Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.

19 Ne tradas bestiis animas confitentes tibi, et animas pauperum tuorum ne obliviscaris in finem.

Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!

20 Respice in testamentum tuum: quia repleti sunt, qui obscurati sunt terræ domibus iniquitatum.

Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.

21 Ne avertatur humilis factus confusus: pauper et inops laudabunt nomen tuum.

Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!

22 Exurge Deus, iudica causam tuam: memor esto improperiorum tuorum, eorum quæ ab insipiente sunt tota die.

Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!

23 Ne obliviscaris voces inimicorum tuorum: superbia eorum, qui te oderunt, ascendit semper.

Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!