Proverbiorum 7
1 Fili mi, custodi sermones meos, et præcepta mea reconde tibi. Fili
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 serva mandata mea, et vives: et legem meam quasi pupillam oculi tui:
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 liga eam in digitis tuis, scribe illam in tabulis cordis tui.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Dic sapientiæ, soror mea es: et prudentiam voca amicam tuam,
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 ut custodiant te a muliere extranea, et ab aliena, quæ verba sua dulcia facit.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 De fenestra enim domus meæ per cancellos prospexi,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 et video parvulos, considero vecordem iuvenem,
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 qui transit per plateam iuxta angulum, et prope viam domus illius, graditur
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 in obscuro, advesperascente die, in noctis tenebris, et caligine.
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 Et ecce occurrit illi mulier ornatu meretricio, præparata ad capiendas animas: garrula, et vaga,
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 quietis impatiens, nec valens in domo consistere pedibus suis,
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 nunc foris, nunc in plateis, nunc iuxta angulos insidians.
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 Apprehensumque deosculatur iuvenem, et procaci vultu blanditur, dicens:
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 Victimas pro salute vovi, hodie reddidi vota mea.
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 idcirco egressa sum in occursum tuum, desiderans te videre, et reperi.
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 Intexui funibus lectulum meum, stravi tapetibus pictis ex Ægypto.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 aspersi cubile meum myrrha, et aloe, et cinnamomo.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Veni, inebriemur uberibus, et fruamur cupitis amplexibus, donec illucescat dies.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 non est enim vir in domo sua, abiit via longissima.
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 sacculum pecuniæ secum tulit: in die plenæ lunæ reversurus est in domum suam.
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 Irretivit eum multis sermonibus, et blanditiis labiorum protraxit illum.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 Statim eam sequitur quasi bos ductus ad victimam, et quasi agnus lasciviens, et ignorans quod ad vincula stultus trahatur,
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 donec transfigat sagitta iecur eius: velut si avis festinet ad laqueum, et nescit quod de periculo animæ illius agitur.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Nunc ergo fili mi, audi me, et attende verbis oris mei.
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Ne abstrahatur in viis illius mens tua: neque decipiaris semitis eius.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 multos enim vulneratos deiecit, et fortissimi quique interfecti sunt ab ea.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
