Lucam 23
1 Et surgens omnis multitudo eorum, duxerunt illum ad Pilatum.
Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
2 Cœperunt autem illum accusare, dicentes: Hunc invenimus subvertentem gentem nostram, et prohibentem tributa dare Cæsari, et dicentem se Christum regem esse.
og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
3 Pilatus autem interrogavit eum, dicens: Tu es rex Iudæorum? At ille respondens ait: Tu dicis.
Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
4 Ait autem Pilatus ad principes sacerdotum, et turbas: Nihil invenio causæ in hoc homine.
Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
5 At illi invalescebant, dicentes: Commovet populum docens per universam Iudæam, incipiens a Galilæa usque huc.
Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
6 Pilatus autem audiens Galilæam, interrogavit si homo Galilæus esset.
Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
7 Et ut cognovit quod de Herodis potestate esset, remisit eum ad Herodem, qui et ipse Ierosolymis erat illis diebus.
og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
8 Herodes autem viso Iesu, gavisus est valde. Erat enim cupiens ex multo tempore videre eum, eo quod audierat multa de eo, et sperabat signum aliquod videre ab eo fieri.
Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
9 Interrogabat autem eum multis sermonibus. At ipse nihil illi respondebat.
Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
10 Stabant autem principes sacerdotum, et scribæ constanter accusantes eum.
Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
11 Sprevit autem illum Herodes cum exercitu suo: et illusit indutum veste alba, et remisit ad Pilatum.
Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
12 Et facti sunt amici Herodes et Pilatus in ipsa die: nam antea inimici erant ad invicem.
Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
13 Pilatus autem convocatis principibus sacerdotum, et magistratibus, et plebe,
Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
14 dixit ad illos: Obtulistis mihi hunc hominem, quasi avertentem populum, et ecce ego coram vobis interrogans, nullam causam inveni in homine isto ex his, in quibus eum accusatis.
og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
15 Sed neque Herodes: nam remisi vos ad illum, et ecce nihil dignum morte actum est ei.
Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
16 Emendatum ergo illum dimittam.
Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
17 Necesse autem habebat dimittere eis per diem festum, unum.
Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
18 Exclamavit autem simul universa turba, dicens: Tolle hunc, et dimitte nobis Barabbam,
De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
19 qui erat propter seditionem quamdam factam in civitate et homicidium, missus in carcerem.
Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
20 Iterum autem Pilatus locutus est ad eos, volens dimittere Iesum.
Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
21 At illi succlamabant, dicentes: Crucifige, crucifige eum.
Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
22 Ille autem tertio dixit ad illos: Quid enim mali fecit iste? nullam causam mortis invenio in eo: corripiam ergo illum, et dimittam.
Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
23 At illi instabant vocibus magnis postulantes ut crucifigeretur: et invalescebant voces eorum.
Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
24 Et Pilatus adiudicavit fieri petitionem eorum.
Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
25 Dimisit autem illis eum, qui propter homicidium, et seditionem missus fuerat in carcerem, quem petebant, Iesum vero tradidit voluntati eorum.
og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
26 Et cum ducerent eum, apprehenderunt Simonem quemdam Cyrenensem venientem de villa: et imposuerunt illi crucem portare post Iesum.
Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
27 Sequebatur autem illum multa turba populi, et mulierum: quæ plangebant, et lamentabantur eum.
Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
28 Conversus autem ad illas Iesus, dixit: Filiæ Ierusalem, nolite flere super me, sed super vos ipsas flete, et super filios vestros.
Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
29 Quoniam ecce venient dies, in quibus dicent: Beatæ steriles, et ventres, qui non genuerunt, et ubera, quæ non lactaverunt.
For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
30 Tunc incipient dicere montibus: Cadite super nos: et collibus: Operite nos.
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
31 Quia si in viridi ligno hæc faciunt, in arido quid fiet?
For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
32 Ducebantur autem et alii duo nequam cum eo, ut interficerentur.
Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
33 Et postquam venerunt in locum, qui vocatur Calvariæ, ibi crucifixerunt eum: et latrones, unum a dextris, et alterum a sinistris.
Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
34 Iesus autem dicebat: Pater, dimitte illis: non enim sciunt quid faciunt. Dividentes vero vestimenta eius, miserunt sortes.
Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
35 Et stabat populus spectans, et deridebant eum principes cum eis, dicentes: Alios salvos fecit, se salvum faciat, si hic est Christus Dei electus.
Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
36 Illudebant autem ei et milites accedentes, et acetum offerentes ei,
Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
37 et dicentes: Si tu es rex Iudæorum, salvum te fac.
Er du jødenes konge, da frels dig selv!
38 Erat autem et superscriptio scripta super eum litteris Græcis, et Latinis, et Hebraicis: Hic est rex Iudæorum.
Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
39 Unus autem de his, qui pendebant, latronibus, blasphemabat eum, dicens: Si tu es Christus, salvum fac temetipsum, et nos.
En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
40 Respondens autem alter increpabat eum, dicens: Neque tu times Deum, quod in eadem damnatione es.
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
41 Et nos quidem iuste, nam digna factis recipimus: hic vero nihil mali gessit.
Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
42 Et dicebat ad Iesum: Domine, memento mei, cum veneris in regnum tuum.
Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
43 Et dixit illi Iesus: Amen dico tibi: Hodie mecum eris in Paradiso.
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
44 Erat autem fere hora sexta, et tenebræ factæ sunt in universam terram usque ad horam nonam.
Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
45 Et obscuratus est sol: et velum templi scissum est medium.
og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
46 Et clamans voce magna Iesus ait: Pater in manus tuas commendo spiritum meum. Et hæc dicens, expiravit.
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 Videns autem Centurio quod factum fuerat, glorificavit Deum, dicens: Vere hic homo iustus erat.
Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
48 Et omnis turba eorum, qui simul aderant ad spectaculum istud, et videbant quæ fiebant, percutientes pectora sua revertebantur.
Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
49 Stabant autem omnes noti eius a longe: et mulieres, quæ secutæ eum erant a Galilæa, hæc videntes.
Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
50 Et ecce vir nomine Ioseph, qui erat decurio, vir bonus, et iustus:
Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
51 hic non consenserat consilio, et actibus eorum, ab Arimathæa civitate Iudææ, qui expectabat et ipse regnum Dei.
han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
52 Hic accessit ad Pilatum, et petiit corpus Iesu:
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
53 et depositum involvit sindone, et posuit eum in monumento exciso, in quo nondum quisquam positus fuerat.
og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
54 Et dies erat Parasceves, et Sabbatum illucescebat.
Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
55 Subsecutæ autem mulieres, quæ cum eo venerant de Galilæa, viderunt monumentum, et quemadmodum positum erat corpus eius.
Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
56 Et revertentes paraverunt aromata, et unguenta: et Sabbato quidem siluerunt secundum mandatum.
Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
