< Iohannem 1 >

1 In principio erat Verbum, et Verbum erat apud Deum, et Deus erat Verbum.
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Hoc erat in principio apud Deum.
Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Omnia per ipsum facta sunt: et sine ipso factum est nihil, quod factum est,
Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 in ipso vita erat, et vita erat lux hominum:
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 et lux in tenebris lucet, et tenebræ eam non comprehenderunt.
Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 Fuit homo missus a Deo, cui nomen erat Ioannes.
Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 Hic venit in testimonium ut testimonium perhiberet de lumine, ut omnes crederent per illum.
han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 Non erat ille lux, sed ut testimonium perhiberet de lumine.
Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 Erat lux vera, quæ illuminat omnem hominem venientem in hunc mundum.
Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 In mundo erat, et mundus per ipsum factus est, et mundus eum non cognovit.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 In propria venit, et sui eum non receperunt.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Quotquot autem receperunt eum, dedit eis potestatem filios Dei fieri, his qui credunt in nomine eius:
Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 qui non ex sanguinibus, neque ex voluntate carnis, neque ex voluntate viri, sed ex Deo nati sunt.
og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Et verbum caro factum est, et habitavit in nobis: et vidimus gloriam eius, gloriam quasi unigeniti a Patre plenum gratiæ et veritatis.
Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15 Ioannes testimonium perhibet de ipso, et clamat dicens: Hic erat, quem dixi: Qui post me venturus est, ante me factus est: quia prior me erat.
Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16 Et de plenitudine eius nos omnes accepimus, et gratiam pro gratia.
For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17 quia lex per Moysen data est; gratia, et veritas per Iesum Christum facta est.
for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Deum nemo vidit umquam: unigenitus Filius, qui est in sinu Patris, ipse enarravit.
Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
19 Et hoc est testimonium Ioannis, quando miserunt Iudæi ab Ierosolymis sacerdotes et Levitas ad eum ut interrogarent eum: Tu quis es?
Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20 Et confessus est, et non negavit: et confessus est: Quia non sum ego Christus.
Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 Et interrogaverunt eum: Quid ergo? Elias es tu? Et dixit: Non sum. Propheta es tu? Et respondit: Non.
Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22 Dixerunt ergo ei: Quis es ut responsum demus his, qui miserunt nos? Quid dicis de teipso?
De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
23 Ait: Ego vox clamantis in deserto: Dirigite viam Domini, sicut dixit Isaias propheta.
Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
24 Et qui missi fuerant, erant ex Pharisæis.
Og de som var utsendt, var fariseere,
25 Et interrogaverunt eum, et dixerunt ei: Quid ergo baptizas, si tu non es Christus, neque Elias, neque Propheta?
og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
26 Respondit eis Ioannes, dicens: Ego baptizo in aqua: medius autem vestrum stetit, quem vos nescitis.
Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
27 Ipse est, qui post me venturus est, qui ante me factus est: cuius ego non sum dignus ut solvam eius corrigiam calceamenti.
han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
28 Hæc in Bethania facta sunt trans Iordanem, ubi erat Ioannes baptizans.
Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
29 Altera die vidit Ioannes Iesum venientem ad se, et ait: Ecce agnus Dei. Ecce qui tollit peccatum mundi.
Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
30 Hic est, de quo dixi: Post me venit vir, qui ante me factus est: quia prior me erat.
Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
31 et ego nesciebam eum, sed ut manifestetur in Israel, propterea veni ego in aqua baptizans.
Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
32 Et testimonium perhibuit Ioannes, dicens: Quia vidi Spiritum descendentem quasi columbam de cælo, et mansit super eum.
Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
33 Et ego nesciebam eum: sed qui misit me baptizare in aqua, ille mihi dixit: Super quem videris Spiritum descendentem, et manentem super eum, hic est, qui baptizat in Spiritu Sancto.
Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
34 Et ego vidi: et testimonium perhibui quia hic est Filius Dei.
og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
35 Altera die iterum stabat Ioannes, et ex discipulis eius duo.
Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
36 Et respiciens Iesum ambulantem, dicit: Ecce agnus Dei.
og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
37 Et audierunt eum duo discipuli loquentem, et secuti sunt Iesum.
Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
38 Conversus autem Iesus, et videns eos sequentes se, dicit eis: Quid quæritis? Qui dixerunt ei: Rabbi, (quod dicitur interpretatum Magister) ubi habitas?
Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
39 Dicit eis: Venite, et videte. Venerunt, et viderunt ubi maneret, et apud eum manserunt die illo: hora autem erat quasi decima.
Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
40 Erat autem Andreas frater Simonis Petri unus ex duobus, qui audierant a Ioanne, et secuti fuerant eum.
En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
41 Invenit hic primum fratrem suum Simonem, et dicit ei: Invenimus Messiam (quod est interpretatum Christus).
han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
42 Et adduxit eum ad Iesum. Intuitus autem eum Iesus, dixit: Tu es Simon filius Iona: tu vocaberis Cephas, (quod interpretatur Petrus).
Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
43 In crastinum voluit exire in Galilæam, et invenit Philippum. Et dicit ei Iesus: Sequere me.
Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
44 Erat autem Philippus a Bethsaida, civitate Andreæ, et Petri.
Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
45 Invenit Philippus Nathanael, et dicit ei: Quem scripsit Moyses in Lege, et Prophetæ, invenimus Iesum filium Ioseph a Nazareth.
Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
46 Et dixit ei Nathanael: A Nazareth potest aliquid boni esse? Dicit ei Philippus: Veni, et vide.
Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
47 Vidit Iesus Nathanael venientem ad se, et dicit de eo: Ecce vere Israelita, in quo dolus non est.
Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
48 Dicit ei Nathanael: Unde me nosti? Respondit Iesus, et dixit ei: Priusquam te Philippus vocavit, cum esses sub ficu, vidi te.
Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
49 Respondit ei Nathanael, et ait: Rabbi, tu es Filius Dei, tu es Rex Israel.
Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
50 Respondit Iesus, et dixit ei: Quia dixi tibi: Vidi te sub ficu, credis: maius his videbis.
Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
51 Et dicit ei: Amen, amen dico vobis, videbitis cælum apertum, et Angelos Dei ascendentes, et descendentes supra Filium hominis.
Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.

< Iohannem 1 >