Lucam 19
1 Et ingressus perambulabat Iericho.
Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 Et ecce vir nomine Zachæus: et hic princeps erat publicanorum, et ipse dives:
Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 et quærebat videre Iesum, quis esset: et non poterat præ turba, quia statura pusillus erat.
Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 Et præcurrens ascendit in arborem sycomorum ut videret eum: quia inde erat transiturus.
Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 Et cum venisset ad locum, suspiciens Iesus vidit illum, et dixit ad eum: Zachæe festinans descende: quia hodie in domo tua oportet me manere.
Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 Et festinans descendit, et excepit illum gaudens.
Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Et cum viderent omnes, murmurabant, dicentes quod ad hominem peccatorem divertisset.
Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Stans autem Zachæus, dixit ad Dominum: Ecce dimidium bonorum meorum, Domine, do pauperibus: et si quid aliquem defraudavi, reddo quadruplum.
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Ait Iesus ad eum: Quia hodie salus domui huic facta est: eo quod et ipse filius sit Abrahæ.
Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 Venit enim Filius hominis quærere, et salvum facere quod perierat.
for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Hæc illis audientibus adiiciens, dixit parabolam, eo quod esset prope Ierusalem: et quia existimarent quod confestim regnum Dei manifestaretur.
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 Dixit ergo: Homo quidam nobilis abiit in regionem longinquam accipere sibi regnum, et reverti.
Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 Vocatis autem decem servis suis, dedit eis decem mnas, et ait ad illos: Negotiamini dum venio.
Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 Cives autem eius oderant eum: et miserunt legationem post illum, dicentes: Nolumus hunc regnare super nos.
Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 Et factum est ut rediret accepto regno: et iussit vocari servos, quibus dedit pecuniam, ut sciret quantum quisque negotiatus esset.
Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Venit autem primus dicens: Domine, mna tua decem mnas acquisivit.
Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 Et ait illi: Euge bone serve, quia in modico fuisti fidelis, eris potestatem habens super decem civitates.
Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 Et alter venit, dicens: Domine, mna tua fecit quinque mnas.
Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 Et huic ait: Et tu esto super quinque civitates.
Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 Et alter venit, dicens: Domine, ecce mna tua, quam habui repositam in sudario:
Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 timui enim te, quia homo austerus es: tollis quod non posuisti, et metis quod non seminasti.
for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Dicit ei: De ore tuo te iudico serve nequam. Sciebas quod ego homo austerus sum, tollens quod non posui, et metens quod non seminavi:
Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 et quare non dedisti pecuniam meam ad mensam, ut ego veniens cum usuris utique exegissem illam?
hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Et astantibus dixit: Auferte ab illo mnam, et date illi, qui decem mnas habet.
Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 Et dixerunt ei: Domine, habet decem mnas.
- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 Dico autem vobis, quia omni habenti dabitur, et abundabit: ab eo autem, qui non habet, et quod habet auferetur ab eo.
Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Verumtamen inimicos meos illos, qui noluerunt me regnare super se, adducite huc: et interficite ante me.
Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 Et his dictis, præcedebat ascendens Ierosolymam.
Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 Et factum est, cum appropinquasset ad Bethphage, et Bethaniam ad montem, qui vocatur Oliveti, misit duos discipulos suos,
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 dicens: Ite in castellum, quod contra est: in quod introeuntes, invenietis pullum asinæ alligatum, cui nemo umquam hominum sedit: solvite illum, et adducite.
Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 Et si quis vos interrogaverit: Quare solvitis? sic dicetis ei: Quia Dominus operam eius desiderat.
Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Abierunt autem qui missi erant: et invenerunt, sicut dixit illis, stantem pullum.
Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 Solventibus autem illis pullum, dixerunt domini eius ad illos: Quid solvitis pullum?
Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 At illi dixerunt: Quia Dominus eum necessarium habet.
De sa: Herren har bruk for den.
35 Et duxerunt illum ad Iesum. Et iacentes vestimenta sua supra pullum, imposuerunt Iesum.
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 Eunte autem illo, substernebant vestimenta sua in via.
Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 Et cum appropinquaret iam ad descensum Montis Oliveti, cœperunt omnes turbæ discipulorum gaudentes laudare Deum voce magna super omnibus, quas viderant, virtutibus,
Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 dicentes: Benedictus, qui venit rex in nomine Domini! Pax in cælo, et gloria in excelsis!
Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 Et quidam Pharisæorum de turbis, dixerunt ad illum: Magister, increpa discipulos tuos.
Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 Quibus ipse ait: Dico vobis, quia si hi tacuerint, lapides clamabunt.
Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 Et ut appropinquavit, videns civitatem flevit super illam, dicens:
Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 Quia si cognovisses et tu, et quidem in hac die tua, quæ ad pacem tibi, nunc autem abscondita sunt ab oculis tuis.
Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 Quia venient dies in te: et circumdabunt te inimici tui vallo, et circumdabunt te: et coangustabunt te undique:
For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 et ad terram prosternent te, et filios tuos, qui in te sunt, et non relinquent in te lapidem super lapidem: eo quod non cognoveris tempus visitationis tuæ.
og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 Et ingressus in templum, cœpit eiicere vendentes in illo, et ementes,
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 dicens illis: Scriptum est: Quia domus mea domus orationis est. Vos autem fecistis illam speluncam latronum.
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 Et erat docens quotidie in templo. Principes autem sacerdotum, et scribæ, et princeps plebis quærebant illum perdere:
Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 et non inveniebant quid facerent illi. Omnis enim populus suspensus erat, audiens illum.
Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
