< コリント人への手紙第二 3 >

1 第二項 新約に於る使徒職 我等は又己を立てんとするか、将或人々の如く、汝等に對して、若くは汝等より、添書を要する者なるか、
Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2 汝等こそ我等が心に録されたる我等の書簡にして、萬民に知られ且読まるるなれ。
I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3 汝等は明に、我等に由りて認められたるキリストの書簡にして、而も墨を以てせず活給る神の霊を以てし、又石碑の上ならで心の肉碑の上に書きたるものなり。
idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4 我等キリストに由りて斯の如く神の御前に確信す、
Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5 是何事かを己より思ひ得るには非ず、我等の得るは神によれり。
ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6 即ち神は我等を新約の相當なる役者とならしめ給へり、其は儀文の役者に非ず霊の役者なり、蓋儀文は殺し霊は活かし給ふ。
som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7 イスラエルの子等、モイゼの顔の終ある光榮の為に、其顔を熟視め得ざりし程に、死の役すら文字にて石に刻銘けられ、光榮の中に在りたれば、
Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8 霊の役は豈一層光榮あらざらんや。
hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9 蓋罪に定むる役は光榮なれば、况や義に定むる役は尚豊に光榮あるべきをや。
For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10 彼時に輝きしは、勝れたる光榮に對しては光榮ならず、
for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11 蓋終るべきものすら光榮を以て成りたれば、况や永存すべきものは増りて光榮あるべきをや。
For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12 然れば我等は斯る希望を懐ける上に、憚らず言ひて、
Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13 モイゼの如くには為ざるなり。彼は終るべき其役の終をイスラエルの子等に見せざらん為、己が顔に覆を置きたり。
og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14 斯て彼等の精神鈍りて、今日に至るまで、舊約を読むに其覆は依然として取除かれず。蓋舊約はキリストに於て終るものなれども、
Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15 今日に至るまでモイゼの書を読む時に、覆は彼等の心の上に置かれたり。
Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16 然れど主に立歸らん時、其覆は取除かるべし。
men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17 然て主は彼霊なり、主の霊ある處には自由あり、
Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 我等は皆素顔にて主の光榮を鏡に映すが如く見奉りて、光榮より光榮に進み、主と同じ像に化す、是主の霊に由りてなるが如し。
Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

< コリント人への手紙第二 3 >