Salmi 74

1 Maschil di Asaf O DIO, perchè [ci] hai scacciati in perpetuo? [Perchè] fuma l'ira tua contro alla greggia del tuo pasco?

Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?

2 Ricordati della tua raunanza, [la quale] tu acquistasti anticamente; Della tribù della tua eredità [che] tu riscotesti; Del monte di Sion, nel quale tu abitasti.

Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.

3 Muovi i passi verso le ruine perpetue, [Verso] tutto il male [che] i nemici han fatto nel [luogo] santo.

Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.

4 I tuoi nemici han ruggito in mezzo del tuo Tempio; [Vi] hanno poste le loro insegne [per] segnali.

Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.

5 [Ciò] sarà noto; come chi, [levando] ad alto delle scuri, Le avventa contro a un cespo di legne;

Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.

6 Così ora hanno essi, con iscuri e martelli, Fracassati tutti quanti gl'intagli di quello.

Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.

7 Hanno messi a fuoco e fiamma i tuoi santuari, Hanno profanato il tabernacolo del tuo Nome, [gettandolo] per terra.

Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.

8 Hanno detto nel cuor loro: Prediamoli tutti quanti; Hanno arsi tutti i luoghi delle raunanze di Dio in terra.

Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.

9 Noi non veggiam [più] i nostri segni; Non [vi è] più profeta, E non abbiam con noi alcuno che sappia infino a quando.

Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.

10 Infino a quando, o Dio, oltraggerà l'avversario? Il nemico dispetterà egli il tuo Nome in perpetuo?

Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?

11 Perchè ritiri la tua mano e la tua destra? Non lasciare ch'ella ti dimori più dentro al seno.

Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!

12 Ora Iddio già ab antico [è] il mio Re. Il quale opera salvazioni in mezzo della terra.

Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.

13 Tu, colla tua forza, spartisti il mare; Tu rompesti le teste delle balene nelle acque.

Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.

14 Tu fiaccasti i capi del leviatan, E li desti per pasto al popolo de' deserti.

Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.

15 Tu facesti scoppiar fonti e torrenti; Tu seccasti fiumi grossi.

Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.

16 Tuo [è] il giorno, tua eziandio [è] la notte; Tu hai ordinata la luna e il sole.

Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.

17 Tu hai posti tutti i termini della terra; Tu hai formata la state ed il verno.

Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.

18 Ricordati di questo: che il nemico ha oltraggiato il Signore, E che il popolo stolto ha dispettato il tuo Nome.

Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.

19 Non dare alle fiere la vita della tua tortola; Non dimenticare in perpetuo la raunanza de' tuoi poveri afflitti.

Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!

20 Riguarda al Patto, Perciocchè i luoghi tenebrosi della terra sono ripieni di ricetti di violenza.

Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.

21 Non ritornisene il misero indietro svergognato; [Fa' che] il povero afflitto e il bisognoso lodino il tuo Nome.

Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!

22 Levati, o Dio, dibatti la tua lite; Ricordati dell'oltraggio che ti è fatto tuttodì dallo stolto.

Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!

23 Non dimenticar le grida de' tuoi nemici; Lo strepito di quelli che si levano contro a te sale del continuo [al cielo].

Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!