Salmi 73

1 Salmo di Asaf CERTAMENTE Iddio [è] buono ad Israele, A [quelli che son] puri di cuore.

Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.

2 Ora, quant'è a me, quasi che incapparono i miei piedi; Come nulla [mancò] che i miei passi non isdrucciolassero.

Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.

3 Perciocchè io portava invidia agl'insensati, Veggendo la prosperità degli empi.

For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.

4 Perciocchè non [vi sono] alcuni legami alla lor morte; E la lor forza [è] prosperosa.

For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.

5 [Quando] gli [altri] uomini [sono] in travagli, essi non [vi son] punto; E non ricevono battiture col rimanente degli uomini.

Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.

6 Perciò, la superbia li cinge a giusa di collana; La violenza li involge [come] un vestimento.

Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.

7 Gli occhi escono loro fuori per lo grasso; Avanzano le immaginazioni del cuor [loro].

Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.

8 Son dissoluti, e per malizia ragionano di oppressare; Parlano da alto.

Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.

9 Mettono la lor bocca dentro al cielo, E la lor lingua passeggia per la terra.

Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.

10 Perciò, il popolo di Dio riviene a questo, [Veggendo che] l'acqua gli è spremuta a bere a pien [calice],

Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.

11 E dice: Come [può essere che] Iddio sappia [ogni cosa], E che vi sia conoscimento nell'Altissimo?

Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»

12 Ecco, costoro [son] empi, e pur godono pace e tranquillità in perpetuo; Ed accrescono le [lor] facoltà.

Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.

13 Indarno [adunque] in vero ho nettato il mio cuore, Ed ho lavate le mie mani nell'innocenza.

Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,

14 Poichè son battuto tuttodì, Ed ogni mattina il mio gastigamento [si rinnuova].

eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.

15 Se io dico: Io ragionerò così; Ecco, io son disleale inverso la generazione de' tuoi figliuoli.

Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.

16 Io ho adunque pensato di [volere] intender questo; Ma [la cosa] mi è parsa molto molesta.

Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg

17 Infino a tanto che sono entrato ne' santuari di Dio; [Ed] ho considerato il fine di coloro.

- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.

18 Certo, tu li metti in isdruccioli; Tu li trabocchi in ruine.

Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.

19 Come sono eglino stati distrutti in un momento! [Come] son venuti meno, e sono stati consumati per casi spaventevoli!

Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.

20 [Son] come un sogno, dopo che [l'uomo] si è destato; O Signore, quando tu [ti] risveglierai, tu sprezzerai la lor vana apparenza.

Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.

21 Quando il mio cuore era inacerbito, Ed io era punto nelle reni;

Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,

22 Io [era] insensato, e non aveva conoscimento; Io era inverso te [simile] alle bestie.

då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.

23 Ma pure io sono stato del continuo teco; Tu mi hai preso per la man destra.

Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.

24 Tu mi condurrai per lo tuo consiglio, E poi mi riceverai [in] gloria;

Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.

25 Chi [è] per me in cielo, [fuor che te?] Io non voglio [altri] che te in terra.

Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.

26 La mia carne ed il mio cuore erano venuti meno: [Ma] Iddio [è] la rocca del mio cuore, e la mia parte in eterno.

Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.

27 Perciocchè, ecco, quelli che si allontanano da te periranno; Tu distruggerai ogni uomo che fornica[ndo si svia] da te.

For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.

28 Ma quant'è a me, egli mi [è] buono di accostarmi a Dio; Io ho posta nel Signore Iddio la mia confidanza, Per raccontar tutte le opere sue.

Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.