Sálmarnir 89
1 Ég vil syngja um miskunn Drottins að eilífu! Ungir sem gamlir skulu fá að heyra um trúfesti þína.
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 Elska þín og náð vara að eilífu og trúfesti þín stendur óhögguð eins og himinninn.
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 Svo segir Drottinn Guð: „Ég hef gert sáttmála við Davíð, minn útvalda þjón.
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 Ég hef unnið þann eið, að afkomendur hans skuli sitja á konungsstóli héðan í frá og að eilífu!“
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
5 Himinninn lofi máttarverk þín, Drottinn og herskarar englanna vegsami trúfesti þína.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 Því að hver á himnum kemst í samjöfnuð við Guð? Hinn mesti meðal englanna, hver er hann við hlið Drottins?!
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 Hinir voldugu englar nálgast hann með ótta og virðingu. Hann er ægilegur í þeirra augum.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 Drottinn, þú konungur hinna himnesku hersveita, enginn kemst í samjöfnuð við þig! Trúfestin er einkenni þitt!
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Þú hefur hemil á ofstopa hafsins, stöðvar óveðursöldur. Með einu orði lægir þú þær.
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 Þú rotaðir skrímslið, það lá marflatt – og tvístraðir óvinum þínum með undramætti.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
11 Himinninn og jörðin, allt er það þitt. Þú skapaðir það.
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 Þú skapaðir norðrið og suðrið líka. Tabor og Hermon kætast, hin háu fjöll, sem hönd þín gjörði.
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 Mikill er máttur þinn! Hægri hönd þín er upphafin í mætti og dýrð!
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 Tvær eru undirstöður hásætis þíns: Réttvísi og réttlæti, og miskunn og trúfesti eru fylgdarsveinar þínir.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 Sælir eru þeir sem heyra fagnaðarópið – þeir sem ganga í ljósinu sem stafar frá Drottni.
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 Þín vegna gleðjast þeir alla daga og fagna yfir þínum réttlátu verkum.
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 Þú ert styrkur þeirra. Þetta er undursamlegt! Já, við hressumst og gleðjumst því við vitum að þú hefur velþóknun á okkur!
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 Sjálfur Drottinn er okkar vörn og hann, hinn heilagi í Ísrael – sjálfur Guð – hefur gefið okkur konung.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Þú talaðir við spámann þinn í sýn og sagðir: „Ég hef fundið rétta manninn meðal fólksins, hann skal verða konungur!
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 Það er Davíð, þjónn minn! Ég hef smurt hann minni heilögu olíu.
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 Ég vil veita honum kraft og styrkja hann á göngunni.
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 Óvinir hans skulu ekki fella hann, né illmennin kúga hann.
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 Ég mun láta hann sjá er ég eyði óvinum hans og þurrka út hatursmenn hans.
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 Ég mun stöðugt vernda hann og blessa og umvefja hann elsku minni. Mín vegna mun hann verða mikill.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 Ríki hans mun ná frá Miðjarðarhafi til Evfratfljóts.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 Hann mun segja við mig: „Þú ert faðir minn, Guð minn, klettur hjálpræðis míns.“
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 Ég mun líta á hann sem frumgetinn son minn og gera hann fremstan meðal konunga jarðarinnar.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 Ég mun elska hann að eilífu og vera honum góður. Ég mun halda sáttmála minn við hann að eilífu.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 Hann mun aldrei skorta erfingja og hásæti hans mun standa um eilífð eins og himinninn.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 Ef afkomendur hans hafna lögmáli mínu og óhlýðnast mér,
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 þá mun ég hegna þeim,
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 en aldrei mun ég þó hætta að miskunna þeim,
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 né bregðast loforði mínu.
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 Nei, sáttmála minn mun ég alls ekki rjúfa. Ekkert orða minna tek ég aftur.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 Ég hef heitið Davíð því (og hinn heilagi Guð talar sannleika)
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 að konungsætt hans mun vara um aldir alda, já rétt eins og sólin!
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 Konungdómur hans skal standa að eilífu eins og tunglið, – trúfasta vitnið á himninum!“
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
38 En, – hvers vegna hefur þú þá útskúfað mér?! Hafnað þeim sem þú valdir til konungs?
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Hefur þú rofið sáttmálann við hann? Þú sem kastaðir kórónu hans í skítinn!
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 Múra hans hefur þú brotið og rifið niður varnarvirkin.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 Allir vegfarendur ræna hann. Hann er til háðungar nágrönnum sínum.
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 Þú magnaðir óvini hans gegn honum, og nú kætast þeir!
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Þú slóst sverð hans til jarðar og neitaðir honum um hjálp í bardaganum.
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Þú hefur bundið enda á vegsemd hans og hrint hásæti hans um koll.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 Hann lítur út sem öldungur þótt ungur sé, og það er af þínum völdum. Þú hefur hulið hann skömm.
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
46 Ó, Drottinn, hve lengi á þetta ástand að vara? Ætlar þú að fela þig fyrir mér að eilífu? Hve lengi á reiði þín að brenna?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Mundu hve mannsævin er stutt og að verk okkar flestra eru hégómleg og smá.
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48 Enginn maður lifir endalaust. Öll deyjum við að lokum. Og hver getur stigið upp úr gröf sinni? (Sheol h7585)
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
49 Drottinn, hvar er nú kærleikur þinn til mín? Hvar er gæskan sem þú lofaðir Davíð með eiði?
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Veistu það, Drottinn, að öll þjóðin hæðist að mér!
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 Óvinir þínir spotta mig, manninn sem þú útvaldir til konungs.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 En þrátt fyrir allt og allt, sé Drottinn lofaður um eilífð! Amen, amen.
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
