< Psalm 105 >

1 Dem Herrn sagt Dank! Verherrlicht seinen Namen! Macht seine Taten den Nationen kund!
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Lobsingt von ihm! Lobt ihn! Erzählt von seinen Wundern all!
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 In seinem heiligen Namen rühmet euch! Von Herzen freue sich, wer nach dem Herrn sucht!
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Verlanget nach dem Herrn und seiner Herrlichkeit! Stets sucht sein Angesicht!
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Gedenkt der Wunder, die er tat, der Zeichen, seiner Richtersprüche!
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 Geschlecht du, seines Knechtes Abraham, ihr Söhne Jakobs, seines Auserwählten! -
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Der Herr ist unser Gott, und auf der ganzen Erde gelten seine Urteilssprüche.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 In Ewigkeit gedenkt er seines Bundes und seines Wortes, das er sprach, ins tausendste Geschlecht,
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 des Bunds, den er mit Abraham geschlossen für Israel als einen ewigen Bund,
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 den er für Jakob als ein Recht bestätigt, und seines Eides, den er Isaak zugeschworen.
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 "Dir", sprach er, "geb' ich Kanaan, als euer zugemessen Erbe." -
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Noch klein war damals ihre Zahl, noch winzig klein und fremd darin.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 Sie wanderten von einem Heidenvolk zum andern, von einem Reich zu einer andern Nation.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 Er gab nicht zu, daß jemand sie bedrückte; er warnte ihretwegen Könige:
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 "Vergreift euch nicht an den von mir Gesalbten! Fügt keinen Schaden meinen Sehern zu!" -
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Er rief alsdann ins Land den Hunger, jedwede Brotesstütze brechend.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 Er sandte einen Mann vor ihnen her; zum Sklaven ward Joseph verkauft.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 in Fesseln zwang man seine Füße; in Eisen ward sein Hals gelegt,
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 bis in Erfüllung ging, was er verheißen, und ihn der Spruch des Herrn bewährte.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Da ließ der König ihn entfesseln; der Völkerherrscher ließ ihn frei.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Er machte ihn zum Herrn in seinem Hause und zum Verwalter über all sein Gut,
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 daß er nach seinem Sinne seine Fürsten lenkte und seine Ältesten belehrte. -
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Alsdann kam nach Ägypten Israel, und Jakob ward ein Gast im Lande Chams.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Er machte fruchtbar dort sein Volk, für seine Feinde allzu zahlreich.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 Nun wandte er ihr Herz zum Hasse wider Gottes Volk, zur Arglist gegen seine Diener.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Er sandte Moses, seinen Diener, und Aaron, den er sich erkoren.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Sie zeigten ihnen seine Wunder und taten Zeichen in dem Lande Chams.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Er sandte Finsternis, und dunkel ward's; doch achteten sie nicht auf seinen Wink.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Er wandelte in Blut ihr Wasser, und ihre Fische ließ er sterben.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Er ließ ihr Land von Fröschen wimmeln bis in die Kammern ihrer Könige.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Er sprach; da kam ein Fliegenschwarm und Mücken in ihr ganz Gebiet.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Für Regen gab er ihnen Hagel und Feuerflammen auf ihr Land,
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 schlug ihren Weinstock, ihren Feigenbaum darnieder. zersplitterte die Bäume all in ihren Grenzen.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Er sprach; da kamen Heuschrecken und Ungeziefer ohne Zahl.
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 Sie fraßen alles Gras in ihrem Land und fraßen ihre Feldfrucht ab.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 In ihrem Lande schlug er alle Erstgeburt, die Erstlinge all ihrer Kraft. -
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Er führte sie mit Gold und Silber aus dem Lande, und unter seinen Stämmen war kein Müder.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Ägypten ward ob ihres Wegzugs froh; denn Angst vor ihnen hatte sie befallen.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Er breitete zum Schirme eine Wolke aus und Feuer, um bei Nacht zu leuchten.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 Auf ihre Bitte ließ er Wachteln kommen und schenkte ihnen Himmelsspeise zur Genüge.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Er öffnete den Fels, daß Wasser flossen, in dürrem Lande Ströme rieselten.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 Denn er gedachte seines heiligen Wortes und seines Dieners Abraham.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 So führte er sein Volk mit Jubel fort, mit Jauchzen seine Auserwählten.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 Der Heiden Länder gab er ihnen, ließ sie die Frucht des Völkerfleißes erben,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 auf daß sie seine Rechte hielten, und seine Lehren treu bewahrten. Alleluja!
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

< Psalm 105 >