< Psaumes 60 >

1 Au chef des chantres. D’Après Chouchân Edouth. Mikhtam de David, poème didactique, à l’occasion de sa guerre avec les Syriens de Çoba, lorsque Joab, à son retour, défit Edom dans la vallée du Sel, lui tuant douze mille hommes. O Dieu, tu nous as délaissés, tu as fait brèche parmi nous, tu t’es irrité: puisses-tu réparer nos pertes!
Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
2 Tu as fait trembler le pays, tu y as ouvert des crevasses; restaure ses ruines, car il vacille.
Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
3 Tu en as fait voir de dures à ton peuple, tu nous as forcés de boire un vin de vertige:
Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
4 puisses-tu donner à tes adorateurs une bannière, pour s’y rallier au nom de la vérité. (Sélah)
Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
5 Afin que tes bien-aimés échappent au danger, secours-nous avec ta droite, et exauce-moi!
At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
6 L’Eternel l’a annoncé en son sanctuaire: "Je triompherai, je veux m’adjuger Sichem, mesurer au cordeau la vallée de Souccot.
Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
7 A moi Galaad! à moi Manassé! Ephraïm est la puissante sauvegarde de ma tête, Juda est mon sceptre.
Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
8 Moab est le bassin où je me lave; sur Edom," je jette ma sandale. Chante donc victoire contre moi, pays des Philistins!
Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
9 Qui me conduira à la ville forte? Qui saura me mener jusqu’à Edom?
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
10 Ne sera-ce pas toi, ô Dieu, toi qui nous avais délaissés, qui ne faisais plus campagne avec nos armées?
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
11 Prête-nous secours contre l’adversaire, puisque trompeuse est l’aide de l’homme.
Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
12 Avec Dieu nous ferons des prouesses: c’est lui qui écrasera nos ennemis.
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

< Psaumes 60 >