Luke 19
1 And Jhesus `goynge yn, walkide thorou Jericho.
Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 And lo! a man, Sache bi name, and this was a prince of pupplicans, and he was riche.
Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 And he souyte to se Jhesu, who he was, and he myyte not, for the puple, for he was litil in stature.
Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 And he ran bifore, and stiyede in to a sicomoure tree, to se hym; for he was to passe fro thennus.
Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 And Jhesus biheld vp, whanne he cam to the place, and saiy hym, and seide to hym, Sache, haste thee, and come doun, for to dai Y mot dwelle in thin hous.
Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 And he hiyynge cam doun, and ioiynge resseyuede hym.
Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 And whanne alle men sayn, thei grutchiden seiynge, For he hadde turned to a synful man.
Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 But Sache stood, and seide to the Lord, Lo! Lord, Y yyue the half of my good to pore men; and if Y haue ony thing defraudid ony man, Y yelde foure so myche.
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Jhesus seith to hym, For to dai heelthe is maad to this hous, for that he is Abrahams sone;
Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 for mannus sone cam to seke, and make saaf that thing that perischide.
for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Whanne thei herden these thingis, he addide, and seide a parable, for that he was nyy Jerusalem, `and for thei gessiden, that anoon the kyngdom of God schulde be schewid.
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 Therfor he seide, A worthi man wente in to a fer cuntre, to take to hym a kyngdom, and to turne ayen.
Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 And whanne hise ten seruauntis weren clepid, he yaf to hem ten besauntis; and seide to hem, Chaffare ye, til Y come.
Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 But hise citeseyns hatiden hym, and senten a messanger aftir hym, and seiden, We wolen not, that he regne on vs.
Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 And it was don, that he turnede ayen, whan he hadde take the kyngdom; and he comaundide hise seruauntis to be clepid, to whiche he hadde yyue monei, to wite, hou myche ech hadde wonne bi chaffaryng.
Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 And the firste cam, and seide, Lord, thi besaunt hath wonne ten besauntis.
Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 He seide to hym, Wel be, thou good seruaunt; for in litil thing thou hast be trewe, thou schalt be hauynge power on ten citees.
Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 And the tother cam, and seide, Lord, thi besaunt hath maad fyue besauntis.
Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 And to this he seide, And be thou on fyue citees.
Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 And the thridde cam, and seide, Lord, lo! thi besaunt, that Y hadde, put vp in a sudarie.
Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 For Y dredde thee, for thou art `a sterne man; thou takist awey that that thou settidist not, and thou repist that that thou hast not sowun.
for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 He seith to hym, Wickid seruaunt, of thi mouth Y deme thee. Wistist thou, that Y am `a sterne man, takynge awei that thing that Y settide not, and repyng ethat thing that Y sewe not?
Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 and whi hast thou not youun my money to the bord, and Y comynge schulde haue axid it with vsuris?
hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 And he seide to men stondynge nyy, Take ye awei fro hym the besaunt, and yyue ye to hym that hath ten beyauntis:
Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 And thei seiden to hym, Lord, he hath ten besauntis.
- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 And Y seie to you, to ech man that hath, it schal be youun, and he schal encreese; but fro him that hath not, also that thing that he hath, schal be takun of hym.
Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Netheles brynge ye hidur tho myn enemyes, that wolden not that Y regnede on hem, and sle ye bifor me.
Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 And whanne these thingis weren seid, he wente bifore, and yede vp to Jerusalem.
Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 And it was don, whanne Jhesus cam nyy to Bethfage and Betanye, at the mount, that is clepid of Olyuete, he sente hise twei disciplis, and seide,
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 Go ye in to the castel, that is ayens you; in to which as ye entren, ye schulen fynde a colt of an asse tied, on which neuer man sat; vntye ye hym, and brynge ye to me.
Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 And if ony man axe you, whi ye vntien, thus ye schulen seie to hym, For the Lord desirith his werk.
Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 And thei that weren sent, wenten forth, and fonden as he seide to hem, a colt stondynge.
Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 And whanne thei vntieden the colt, the lordis of hym seiden to hem, What vntien ye the colt?
Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 And thei seiden, For the Lord hath nede to hym.
De sa: Herren har bruk for den.
35 And thei ledden hym to Jhesu; and thei castynge her clothis on the colt, setten Jhesu on hym.
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 And whanne he wente, thei strowiden her clothis in the weie.
Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 And whanne he cam nyy to the comyng doun of the mount of Olyuete, al the puple that cam doun bygunnen to ioye, and to herie God with greet vois on alle the vertues, that thei hadden sayn,
Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 and seiden, Blessid be the king, that cometh in the name of the Lord; pees in heuene, and glorie in hiye thingis.
Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 And sum of the Farisees of the puple seiden to hym, Maister, blame thi disciplis.
Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 And he seide to hem, Y seie to you, for if these ben stille, stoonus schulen crye.
Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 And whanne he neiyede, `he seiy the citee,
Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 and wepte on it, and seide, For if thou haddist knowun, thou schuldist wepe also; for in this dai the thingis ben in pees to thee, but now thei ben hid fro thin iyen.
Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 But daies schulen come in thee, and thin enemyes schulen enuyroun thee with a pale, and thei schulen go aboute thee, and make thee streit on alle sidis,
For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 and caste thee doun to the erthe, and thi sones that ben in thee; and thei schulen not leeue in thee a stoon on a stoon, for thou hast not knowun the tyme of thi visitacioun.
og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 And he entride in to the temple, and bigan to caste out men sellynge ther inne and biynge,
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 and seide to hem, It is writun, That myn hous is an hous of preyer, but ye han maad it a den of theues.
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 And he was techynge euerydai in the temple. And the princis of prestis, and the scribis, and the princis of the puple souyten to lese hym;
Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 and thei founden not, what thei schulden do to hym, for al the puple was ocupied, and herde hym.
Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
