John 1
1 In the bigynnyng was the word, and the word was at God, and God was the word.
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 This was in the bigynnyng at God.
Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alle thingis weren maad bi hym, and withouten hym was maad no thing, that thing that was maad.
Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 In hym was lijf, and the lijf was the liyt of men; and the liyt schyneth in derknessis,
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 and derknessis comprehendiden not it.
Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 A man was sent fro God, to whom the name was Joon.
Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 This man cam in to witnessyng, that he schulde bere witnessing of the liyt, that alle men schulden bileue bi hym.
han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 He was not the liyt, but that he schulde bere witnessing of the liyt.
Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 There was a very liyt, which liytneth ech man that cometh in to this world.
Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 He was in the world, and the world was maad bi hym, and the world knew hym not.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 He cam in to his owne thingis, and hise resseyueden hym not.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 But hou many euer resseyueden hym, he yaf to hem power to be maad the sones of God, to hem that bileueden in his name; the whiche not of bloodis,
Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 nether of the wille of fleische, nether of the wille of man, but ben borun of God.
og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 And the word was maad man, and dwellyde among vs, and we han seyn the glorie of hym, as the glorie of the `oon bigetun sone of the fadir, ful of grace and of treuthe.
Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15 Joon berith witnessyng of hym, and crieth, and seith, This is, whom Y seide, He that schal come aftir me, is maad bifore me, for he was tofor me;
Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16 and of the plente of hym we alle han takun, and grace for grace.
For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17 For the lawe was youun bi Moises; but grace and treuthe `is maad bi Jhesu Crist.
for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 No man sai euer God, no but the `oon bigetun sone, that is in the bosum of the fadir, he hath teld out.
Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
19 And this is the witnessyng of Joon, whanne Jewis senten fro Jerusalem prestis and dekenes to hym, that thei schulden axe hym, Who art thou?
Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20 He knoulechide, and denyede not, and he knoulechide, For Y am not Crist.
Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 And thei axiden hym, What thanne? Art thou Elie? And he seide, Y am not. Art thou a profete? And he answeride, Nay.
Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22 Therfor thei seiden to hym, Who art thou? that we yyue an answere to these that senten vs. What seist thou of thi silf?
De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
23 He seide, Y am a vois of a crier in deseert, Dresse ye the weie of the Lord, as Ysaie, the prophete, seide.
Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
24 And thei that weren sent, weren of the Fariseis.
Og de som var utsendt, var fariseere,
25 And thei axiden hym, and seiden to hym, What thanne baptisist thou, if thou art not Crist, nether Elie, nether a profete?
og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
26 Joon answeride to hem, and seide, Y baptise in watir, but in the myddil of you hath stonde oon, that ye knowen not;
Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
27 he it is, that schal come aftir me, that was maad bifor me, of whom Y am not worthi to louse the thwong of his schoo.
han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
28 These thingis weren don in Bethanye biyende Jordan, where Joon was baptisyng.
Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
29 Anothir day Joon say Jhesu comynge to hym, and he seide, Lo! the lomb of God; lo! he that doith awei the synnes of the world.
Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
30 This is he, that Y seide of, Aftir me is comun a man, which was maad bifor me; for he was rather than Y.
Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
31 And Y knew hym not, but that he be schewid in Israel, therfor Y cam baptisynge in watir.
Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
32 And Joon bar witnessyng, and seide, That Y saiy the spirit comynge doun as a culuer fro heuene, and dwellide on hym.
Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
33 And Y knew hym not; but he that sente me to baptise in watir, seide to me, On whom thou seest the Spirit comynge doun, and dwellynge on hym, this is he, that baptisith in the Hooli Goost.
Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
34 And Y say, and bar witnessyng, that this is the sone of God.
og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
35 Anothir dai Joon stood, and tweyne of hise disciplis;
Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
36 and he biheeld Jhesu walkinge, and seith, Lo! the lomb of God.
og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
37 And twei disciplis herden hym spekynge,
Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
38 and folewiden Jhesu. And Jhesu turnede, and say hem suynge hym, and seith to hem, What seken ye? And thei seiden to hym, Rabi, that is to seie, Maistir, where dwellist thou?
Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
39 And he seith to hem, Come ye, and se. And thei camen, and sayn where he dwellide; and dwelten with hym that dai. And it was as the tenthe our.
Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
40 And Andrewe, the brother of Symount Petir, was oon of the tweyne, that herden of Joon, and hadden sued hym.
En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
41 This foond first his brother Symount, and he seide to him, We han foundun Messias, that is to seie, Crist; and he ledde him to Jhesu.
han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
42 And Jhesus bihelde hym, and seide, Thou art Symount, the sone of Johanna; thou schalt be clepid Cefas, that is to seie, Petre.
Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
43 And on the morewe he wolde go out in to Galilee, and he foond Filip; and he seith to hym, Sue thou me.
Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
44 Filip was of Bethsaida, the citee of Andrew and of Petre.
Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
45 Filip foond Nathanael, and seide to hym, We han foundun Jhesu, the sone of Joseph, of Nazareth, whom Moyses wroot in the lawe and profetis.
Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
46 And Nathanael seide to hym, Of Nazareth may sum good thing be?
Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
47 Filip seide to hym, Come, and se. Jhesus siy Nathanael comynge to hym, and seide to hym, Lo! verili a man of Israel, in whom is no gile.
Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
48 Nathanael seide to hym, Wherof hast thou knowun me? Jhesus `answerde, and seide to hym, Bifor that Filip clepide thee, whanne thou were vndur the fige tree, Y saiy thee. Nathanael answerde to hym,
Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
49 `and seide, Rabi, thou art the sone of God, thou art kyng of Israel.
Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
50 Jhesus answerde, and seide to hym, For Y seide to thee, Y sawy thee vndur the fige tre, thou bileuest; thou schalt se more than these thingis.
Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
51 And he seide to hem, Treuli, treuli, Y seie to you, ye schulen se heuene opened, and the aungels of God stiynge vp and comynge doun on mannys sone.
Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.
