Luke 17
1 And Jhesu seide to hise disciplis, It is impossible that sclaundris come not; but wo to that man, bi whom thei comen.
Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
2 It is more profitable to him, if a mylne stoon be put aboute his necke, and he be cast in to the see, than that he sclaundre oon of these litle.
Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
3 Take ye hede you silf; if thi brothir hath synned ayens thee, blame hym; and if he do penaunce, foryyue hym.
Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
4 And if seuene sithis in the dai he do synne ayens thee, and seuene sithis in the dai he be conuertid to thee, and seie, It forthenkith me, foryyue thou hym.
Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
5 And the apostlis seiden to the Lord, Encrese to vs feith.
Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
6 And the Lord seide, If ye han feith as the corn of seneuei, ye schulen seie to this more tre, Be thou drawun vp bi the rote, and be ouerplauntid in to the see, and it schal obeie to you.
Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
7 But who of you hath a seruaunt erynge, or lesewynge oxis, which seith to hym, whanne he turneth ayen fro the feeld, Anoon go, and sitte to mete;
Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
8 and seith not to hym, Make redi, that Y soupe, and girde thee, and serue me, while Y ete and drynke, and aftir this thou schalt ete and drynke;
Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
9 whether he hath grace to that seruaunt, for he dide that that he comaundide hym?
Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
10 Nay, Y gesse. So ye, whanne ye han don alle thingis that ben comaundid to you, seie ye, We ben vnprofitable seruauntis, we han do that that we ouyten to do.
Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
11 And it was do, the while Jhesus wente in to Jerusalem, he passide thorou the myddis of Samarie, and Galilee.
Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
12 And whanne he entride in to a castel, ten leprouse men camen ayens hym, whiche stoden afer,
og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
13 and reiseden her voys, and seiden, Jhesu, comaundoure, haue merci on vs.
og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
14 And as he say hem, he seide, Go ye, `schewe ye you to the prestis. And it was don, the while thei wenten, thei weren clensid.
Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
15 And oon of hem, as he saiy that he was clensid, wente ayen, magnifiynge God with grete vois.
Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
16 And he fel doun on the face bifore hise feet, and dide thankyngis; and this was a Samaritan.
og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17 And Jhesus answerde, and seide, Whether ten ben not clensid, and where ben the nyne?
Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
18 There is noon foundun, that turnede ayen, and yaf glorie to God, but this alien.
Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
19 And he seide to hym, Rise vp, go thou; for thi feith hath maad thee saaf.
Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
20 And he was axid of Farisees, whanne the rewme of God cometh. And he answerde to hem, and seide, The rewme of God cometh not with aspiyng,
Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
21 nether thei schulen seie, Lo! here, or lo there; for lo! the rewme of God is with ynne you.
heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
22 And he seide to hise disciplis, Daies schulen come, whanne ye schulen desire to se o dai of mannus sone, and ye schulen not se.
Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
23 And thei schulen seie to you, Lo! here, and lo there. Nyle ye go, nether sue ye;
Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
24 for as leyt schynynge from vndur heuene schyneth in to tho thingis that ben vndur heuene, so schal mannus sone be in his dai.
For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
25 But first it bihoueth hym to suffre many thingis, and to be repreued of this generacioun.
Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
26 And as it was doon in the daies of Noe, so it schal be in the daies of mannys sone.
Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
27 Thei eeten and drunkun, weddiden wyues, and weren youun to weddyngis, til in to the dai in the whych Noe entride in to the schip; and the greet flood cam, and loste alle.
de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
28 Also as it was don in the daies of Loth, thei eeten and drunkun, bouyten and seelden, plauntiden and bildiden; but the dai that Loth wente out of Sodome,
På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
29 the Lord reynede fier and brymstoon fro heuene, and loste alle.
men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
30 Lijk this thing it schal be, in what dai mannys sone schal be schewid.
således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31 In that our he that is in the roof, and his vessels in the hous, come he not doun to take hem awei; and he that schal be in the feeld, also turne not ayen bihynde.
På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
32 Be ye myndeful of the wijf of Loth.
Kom Lots hustru i hu!
33 Who euer seketh to make his lijf saaf, schal leese it; and who euer leesith it, schal quykene it.
Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
34 But Y seie to you, in that nyyt twei schulen be in o bed, oon schal be takun, and the tothir forsakun;
Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
35 twei wymmen schulen be gryndynge togidir, `the toon schal be takun, and `the tother forsakun; twei in a feeld, `the toon schal be takun, and `the tother left.
To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
36 Thei answeren, and seien to hym, Where, Lord?
Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
37 Which seide to hym, Where euer the bodi schal be, thidur schulen be gaderid togidere also the eglis.
Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
